Mange av oss har erfaring med karneval. Det er kanskje aller mest forbundet med kostymer. Når vi samtaler med barna på månegruppa får vi en opplevelse av at de ikke husker mye fra fjorårets karneval. Det er kanskje naturlig?
Over flere år har vi jobbet i en prosess mot karneval, progresjon utifra alder som resten av året.
Karnevalsdagen på vår barnehage er opptog fra hver gruppe, lek, aktiviteter, musikk og servering av mat & drikke.
Barna har de siste dagene sirklet rundt på naturrommet når vi har tilrettelagt for papir. Vi opplever at 3 åringen er «klar» til å gripe nye impulser med papir.
Å bekrefte barns kreative bruk av materialet tror vi gjør noe med troen på sin egen ide.
En gutt har vært opptatt av og har lekt robot over tid. Et eggbrett gir ideen om robot.
En jente ser andre muligheter i arbeidet, hun er ikke opptatt av å finne en rolle men uttrykk seg kreativt gjennom materiale.
Det tredje barnet i rommet studerer materiale, kommer med forslag til de som jobber med kostyme.
Alle bidrar utifra hva de syns et interessant der og da.
I arbeidet med kostymene gjennom materialet papir kommer barna’s personlighet frem.
Vi ønsker at barna skal ha mulighet til å påvirke og vi vil anerkjenne ulike initiativer.
Hva som er barna’s intensjon er vanskelig å vite. Materialet papir’s muligheter eller å skape kostymet?
Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.
Livet i barnehagen går mot slutten for 19 skolestartere. De fleste av oss har vært sammen i tre år. Kontinuitet og stabilitet gjør at vi kjenner hverandres personlighet og kompetanse godt. Den grunnleggende filosofien der barn vil og kan, er med oss også nå som vi skal lage avslutningsfest med foreldrene som gjester.
Uterommet har vært en stor del av vår hverdag det siste året i barnehagen. Naturen i nærmiljøet har inspirert til utforskning av natur-elementer, -fenomener og -materialer. Barnas nysgjerrighet og naturlige kjærlighet til naturen er drivkraften.
Nærheten til naturen har gitt erfaringer og kunnskap. Vi kan se empatiske innganger i møte mellom førskolebarna og dyr, og respekt og forståelse for det biologiske mangfoldet. I møte med naturen erobrer kroppen og tankene stadig flere ferdigheter.
Naturressursene har også vært en inngang for begynnende bærekraftig tankegang. Hjernen og kroppen lærer samtidig og gjennom lek, utforskning og fysisk aktivitet, inspireres de også til bevegelsesglede.
Dette er barnas utviklingsunivers.
Barnehagen er en del av samfunnet og vi merker at samfunnet påvirker mer og mer.
Vi opplever at barns nysgjerrighet rundt søppel alltid har vært der.
Er det fordi de er opptatt av detaljer?
Er det fordi de ser på søppel som fremmedelement i naturen?
Når våren kommer er det tradisjon i Norge at vi rydder utemiljøet rundt oss. I barnehagen fant vi søppel som vi studerte og samtalte om.
Hverdagssamtalen har handlet mye om:
Hvalen som hadde plastposer i magen.
Hvor blir ballongen av om vi mister dem på 17 mai?
Hvorfor har vi sluttet med blåposer på barnehagen?
Kan vi bli flinkere til å bruke mindre plastposer i barnehagen?
Hva er mikroplast?
Hvor havner plasten?
Vi deltok i Norge-rydder-aksjonen: «ingen kan ta alt, men alle kan ta litt», i tillegg til at vi tilførte aktuell inspirasjon fra det digitale verktøy.
Vi tenker at en enkelt aksjon bevisstgjør men for oss er det holdningsskapende arbeid som først og fremst skjer i hverdagen.
Vi samler barnegruppa og spør:
»Hva skal vi gjøre på skolestarter-avslutningen?»
Danse – trikse – lage en forestilling – ha utstilling – lage mat – synge er forslagene som kommer opp.
Førskolebarnas ideer settes i rammer utifra hva vi har vært opptatt av det siste året.
Vi skriver ned for å visualisere og dokumentere ideer i det videre arbeidet sammen og presenterte dette for gruppa:
Førskolebarna responderer på forslaget som er satt i «ramme». Noen kommer med forslag rundt sin egen rolle og etterhvert har de fleste tatt valg ut ifra hva de ønsker å bidra med. Vi oppmuntrer de ulike artene til samarbeid om hva de vil presentere. Gjennom dialog og omsorg for hverandre, bringes fortellingen « plast i havet» frem.
PLAST I HAVET
To hakkespetter sitter i et tre, de elsker å hakke. Den ene hakkespetten er pappaen til den andre hakkespetten. En dag ser de etter noe å spise. Den minste hakkespetten flyr ned på bakken for å spise en mark. Pappa`n sier: «Dette må du ikke spise, det er søppel». Den minste hakkespetten hører ikke på pappa’n sin og spiser marken allikevel. Han blir dårlig med en gang og faller mot bakken.
Fiskerne synger 113-sangen.
Pappa hakkespett tar opp telefonen og ringer 113.
Han flyr til påfugldoktorn det forteste han kan. Huset til påfugldoktorn er et rede, ved et rødt hus og hakkespetten må fly gjennom en halv skog for å komme dit.
Pappa hakkespett forteller hva som har skjedd med lille hakkespett. Sammen flyr de det raskeste de kan til den lille hakkespetten. Doktor påfugl åpner doktor-kofferten sin og begynner å gjennopplive den lille hakkespetten. Påfugldoktorn oppererer slik at den lille hakkespetten ble frisk igjen.
Hakkespettene synger :»Plast i havet.»
I havet bor en blåhval, den er glad i makrell. Blåhvalen har en venn, det er hvalrossen. Hvalrossen bor oppå et svaberg og den liker å spise mark. Blåhvalen og hvalrossen synes det er morsomt å leke med boblene blekksprutene spruter ut. De leker med boblene og har det veldig gøy og merker ikke at de har viklet seg inn i et gammelt garn og noe plast. De sitter plutselig bom fast.
De tre delfinene krangler om hva de skal gjøre. Den ene delfinen vil leke har’n, den andre vil leke gjemsel og den tredje vil at de skal danse. Tilslutt blir de enige om at de skal danse.
Danser til «Jovial».
To venninder sitter i fjæra og griller. De slår opp teltet, tar fram engangsgrillen og griller pølse. Etterpå kaster de maten og grillen i havet.
En gullfisk familie leter etter skjell som de skal spise til middag. De oppdager plutselig at det er mikroplast inni skjellene og at de har spist det. De ringer til påfugldoktoren for å høre hva de skal gjøre. Påfulgdoktoren sier: «Dunk hverandre i ryggen og host».
Ettterpå leker Gullfiskene har’n.
To haier bor også i havet, de leker ofte med sjøpølsene.
Alle danser til «Baby shark».
Fiskerne synger «ro- ro til fiskeskjær».
En familie; to mammaer og gutten deres er i båten sin, de fisker. De får masse fisk men ikke B.
B: «jeg får aldri noen fisk på kroken, jeg får bare plast jo».
Plutselig får han en torsk på kroken.
Da synger fiskerne «Torsken kommer».
I båten har de et undervannskamera og N ser plutselig at hvalrossen og blåhvalen har satt seg fast på havets bunn.
Fisker E ringer til påfulgdoktoren og forteller hva som har skjedd med blåhvalen og hvalrossen. Hun spør hva de skal gjøre. Påfulgdoktoren sier at de kan bruke kranen på båten til å dra hvalrossen og blåhvalen på land og at de kan spørre haiene om de kan svømme ned til dem for å feste tauet til krana rundt dem.
Når hvalrossen og blåhvalen er dratt opp på brygga kommer påfulgdoktoren å klipper dem løs fra garnet og plasten. Alle dyrene blir glade og går oppi båten å synger: «Ballongsangen».
En aktivitet er læring gjennom aktiv handling.
Reggio Emilia filosofien fremtoner kunstfagene og det er en del av oss i det prosjekterende arbeidet. Vi lager kråkeboller, sjøstjerner, sjøpølse, båt og kostymer. Gjennom aktiviteter ser vi en delingskultur, det er naturlig for barna å dele, de er aktivt kunnskapssøkende.
En undersøkende arbeidsmåte gir muligheter, tidligere kunne vi kjenne på begrensninger i form av flotte didaktiske planer. Nå har vi planer som gir oss mulighet til medvirkning, demokratiske prosesser og bevegelse der planer kan bli endret.
En prosjekterende arbeidsmåte gjør at vi åpner opp for å være opptatt av livet her og nå, opptatt av samfunnsdebatten, samfunnsendringer og det barna er opptatt av.
I det prosjekterende arbeidet er det grunnleggende for oss å ha evne til undersøke forhold sammen med barna.
Å bringe inn material både i uterommet og innrommet inspirerer og skaper muligheter rundt det vi er opptatt av her og nå. Det fremmer også dialog og undring, samarbeid og forskning. Materialet utfordrer, gir motstand og åpner for kritisk tenkning.
Gjennom arbeidet med avsluttningen har vi nådd uttrykk som språk, dans, sang, skrift og motoriske uttrykk.
I det prosessorienterte arbeidet må vi ha fokus på gruppedynamikken. Omsorg er grunnleggende for trygghet, progresjon, utvikling og for et godt miljø å være i. Å være i ei gruppe handler om å stå opp for seg selv i tillegg til å tilpasse seg andre og dette får vi erfaring med i arbeidet med forestillingen.
19 ulike personligheter gir et mangfold av uttrykk, vår ulikhet er vår styrke.
Etter en periode med felles tema menneske samles hele barnehagen til en felles markering. Barnehagen inviterer til et fysisk miljø med fokus på menneske og prosessene barna har arbeidet med.
Lek, aktiviteter og fellesskap skapte en ramme rundt dagen.
De siste årene har vi hatt et overordnet tema for karnevals-perioden og jobbet med det i flere uker i forkant av karnevals-dagen. Før tenkte vi at karneval var ensbetydende med kostymet og det å kle seg ut. Nå tenker vi at barn og voksne først og fremst skal bli kjent med tema gjennom en undersøkende og utforskende væremåte. Innad på huset jobber vi voksne med å finne innganger til årets tema som er menneske. Tilnærmingen er ulik ut i fra alder og utvikling.
Disse ordene fra Loris Malaguzzi er inspirasjon for oss i dette arbeidet.
Vi trenger pedagoger som noen ganger er leder, noen ganger scenograf, noen ganger sceneteppe og bakteppe, og noen ganger sufflør. En pedagog som er både søt og streng, som er elektriker, som fordeler malingspann og som til og med er publikum – publikum som betrakter, noen ganger klapper, noen ganger er taus, fylt av følelser, som noen ganger er skeptisk og andre ganger applauderer begeistret.
Vi ønsker å skape gode prosesser for lek, samspill, utforskning og læring, ved å tilby et tema som beriker og utvider vår kunnskap og forståelse. Barna har forskjellige uttrykksmåter og vi tror med dette at flere kan finne sin funksjon i temaet. Ikke alle liker å kle seg ut men finner lek og aktiviteter mer meningsfull. Tidligere har vi hatt tema som insekt, fugler, havet, royal og urbefolkning. Nå ser vi frem til hva tema Menneske vil bringe.
Vi har blitt kjent med det royale igjennom leik,tegning,maling,samtale,fortellinger,eventyr,fakta,den norske kongefamilien, bilder, filmsnutt og miljøet.
Den siste tiden har vi laget en fortelling som vi skal leke på karnevals-dagen, med publikum fra de andre avdelingene.Vi har jobbet med kulissene,rekvisittene og kostymene og blitt kjent med vår egen og andres roller.
Med utgangspunkt i denne tegningen ble fortellingen til
På reise.
I kongeriket Norge bor en kongefamilie på fem.
Kong Loke og dronning Nikoline og barna deres prins Caspian, prinsesse Emilie og prinsesse Linnea. De er invitert på ball på det danske slott og skal reise til Danmark.
Alle går å setter seg i heste-vognen. Kuskene Johanne og Ella sitter klare for de skal styre heste-vogna.Ingrid, Oliver og den sorte hesten Brage, drar den kongelige heste-vognen.Det grå føllet Vegard går ved siden av. Hesten Ingrid har på en grønn blomster – caps og føllet Vegard en grønn caps slik at de ikke skal fryse.
Hoffnarren Ane, Amanda og Hilde har gjemt seg på et hemmelig sete, bakerst ved døren i heste-vognen.De er musestille slik at ingen skal høre eller se dem.De legger en plan for ablegøyer.
Kattene Tuva og Thea Malen er også med på reisen.De sitter inne i heste-vogna, i et bur.De har med leker som de leker med.Kattene har fått jobben med å passe på kronen som prinsen skal bruke på ballet. Katten Tuva har også med en gave til prins Caspian fordi han skal gifte seg.Men med hvem?
Kokken Martina og vakten Lars er også med i det kongelige reisefølge.
Kusken Johanne viser veien til slottet i Danmark, de tar båten dit.Hele reisefølge går ombord på båten.På lugaren har de en hengekøye og en to-etasjes-seng.Det er ikke bord på lugaren, derfor måtte de spise i sengen. Kokken tar fram matpakken de har tatt med fra slottet men den er tom.Kokken går for å se om hun får tak i mat. Heldigvis får de kjøpt friske jordbær, laks, kyllingkjøtt, is, crossaint og smoothie i glass på restauranten på båten.
Prinsen blir syk fordi han ikke har vasket hendene. Han sover helt til de kom fram til Danmark. Kongen har med godteripose til prinsen som er syk og kake til alle.
Når hestene kommer til Danmark er de slitne og sultne og vil spise gress. Dronning Nikoline oppdaget en regnbue med mange fine farger.«Se regnbuen der borte, jeg vil gå dit. Jeg tror det er en skatt under regnbuen».sier dronning Nikoline. Prinsesse Emilie har tatt en snarvei gjennom en tunnel. Hun står under regnbuen når dronning Nikoline kommer dit. Hun har laget et hjerte under regnbuen.«Hva er betyr hjerte?» spør dronning Nikoline. «At noen er blitt død for alltid»sier prinsesse Emilie.«Det var trist.» sier dronning Nikoline. Emilie:»Hvor skal vi gå?» Dronningen Nikoline sier:» Vi kan spørre regnbuen for den kan snakke».Regnbuen følger etter heste-vognen når de kjører mot slottet.
Når de kommer til slottet i Danmark ønsker hoffknekten Sigrid velkommen.
Den danske prinsessen Kjersti følger kuskene, hestene og kattene til den kongelige stallen. Katten Thea Marlen vil at prins Caspian skal bli med inn i stallen.Hun vil gifte seg med han. Da sier prins Caspian: «det går ikke at katter og prinser gifter seg med hverandre. Jeg skal gifte meg med prinsesse Linnea».
Hesten Oliver vil gifte seg med katten Thea Marlen.Etter vielsen blir det dans hele natten både i stallen og i ballsalen.
I stallen koser de seg med gulrotkake og på slottet bryllups-kake.
Etter at de har spist går dronning Nikoline ut for lete etter skatten. Hun finner skatten ved slottet og deler med alle.
