Vi kjenner at prosessen trenger støtte fra rommet. Hva kan vi tilføre i det fysiske miljøet slik at det er synlig at vi jobber med kråka for andre? Pedagogene foreslår at vi kan lage en stor kråke som kan bo på sol sammen med oss. Jaaa!
Så er vi i gang… Arbeidslaget består av ulik erfaringer og kompetanse. Fuglekroppen formes av pedagoghender, flere favn med aviser bæres inn av barn og foreldre, lim lages av mel/ lim og røres av flittige små hender, sammen legges avisstrimler på lag etter lag, vi prater, smiler, planlegger og undrer oss sammen.
I begynnelsen av august har vi hatt to studiedager med fokus på estetikk og kunst.
«Estetisk skapende er en viktig kunnskapsvei i Reggio Emilia».
«Estetikken er en nerve som fyller barnehagen vår», fra husboka vår.
«Kunst betyr å ha flere språk, og flere språk betyr forskjellige måter å se verden på. Det betyr ferdighet til å «fremmedgjøre» situasjoner, daglige hendelser så vel som gjenstander… se på de forskjellige representasjonene av de samme objektene rundt på skolen, for eksempel løvetannblomstene i underetasjen… Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: Vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder.» (Rabiate, 1994. s.61). Fra boka til Kari Carlsen Reggio Emilia- atelje kultur og utforskende pedagogikk.
«Kunsten læres utenfor kunsten: Jeg mener, du lærer ikke å tegne bare ved å tegne. Selvfølgelig trenger du å lære teknikker, men du lærer å tegne også ved å gjøre andre ting og omvendt lærer du matematikk også ved å planlegge å bygge…Kunst bruker hverdagsklær, ikke selskapstøy. (Rabitti, 1992, s.112).Fra boka til Kari Carlsen Reggio Emilia- ateliekultur og utforskende pedagogikk.
I Reggio Emilia filosofien tenker vi at alle estetiske uttrykk og all kommunikasjon gjennom ulike material er et slags språk; «vi sier at et barn har 100 språk».
Dag etter dag har barna tatt frem ark, gråblyant og fargeblyanter. Saks, lim, garn var også med noen ganger. Barna har tegnet, skapt, fantasert og lekt.
Tegning betyr noe for oss. Og for noen, noe mer enn andre. Men alle kan tegne. Alle kan føre en strek. Alle har en tanke.
Vi har reflektert, diskutert, lest faglittatur, blitt inspirert og provosert og nå har vi bestemt oss.
Vi tar frem spaden for å grave opp enda et lag. Lag etter lag vil vi fordype oss i prosessen vår med løvetann.
Sammen skal vi på en oppdagelsesferd inn i strekens verden for å oppdage noe nytt, se og forstå ting på en annen måte.
Vi skal tenke og fantasere underveis, vi skal fortelle, formidle og oppleve å skape en handling mellom oss. Vi skal leke oss og myldre oss i fortellinger med både bilde og tekst.
Vårt ønske er at vi kan ufarliggjøre tegning med bruk av fantasi, kreativitet, estetikk, fortelling og det digitale.
Hva sier egentlig barnas tegninger og hvordan sier de?
Hvordan bidrar vi til at barna lærer at deres stemme, nysgjerrighet og tanker er viktige, og at det er mulig å utforske dette på mange ulike måter?
Verdier ligger i vår grobunn. Verdier blir skapt gjennom å gjøre og ved å se frem til noe. Ved å se frem til noe skaper man håp. Håp er å strekke seg mot noe for å se muligheter. Håp er en måte å tenke på, en følelse, en form og en motivasjon.
Hverdagen er godt i gang etter sommerferien. De fleste av oss må jobbe oss inn i hverdagen igjen. Å veksle fra ferie til hverdag kan ta tid. Tempoet og rutinene i hverdagen er annerledes enn i ferien noe som påvirker oss på ulike vis.
I barnehagen møter vi nye ansikt, nye rom, aktiviteter og nye rutiner. Vi er en større flokk med et mangfold av egenskaper, her skal alle finne sin plass i forskjellig tempo og rytmer.
Det å få en god start på dagen har ingen oppskrift, det kan variere fra dag til dag. Det som har skjedd i minuttene og timene før man kommer til barnehagen kan sette sitt preg på avskjeden. Oppladet på søvn, hvile og nærhet trengs for å ta fatt på en aktiv barnehagedag.
Nysgjerrighet og samtale på vei til barnehagen forbereder barna på sin egen hverdag. I går lekte du med klossene når jeg hentet, hva skal du i dag? Hva tror du de prater om ved frokostbordet? Hva er dekket på til lek i dag? Har det kommet mange venner tror du? Skal du invitere noen med på å hoppe? Skal vi fortelle hva vi har med? Spørsmålene kan være mange. Hverdagssamtalen lader barna inn i sin barnehagedag.
Å gå på egne ben og bære sin egen sekk eller få en oppgave gir en forventning og en forståelse av hva som venter.
En kultur i gruppa der man sier hei til vennene sine er med på å gjøre at en selv også blir møtt med et hei. Når barna starter på ny gruppe blir det også nye steg og nye utfordringer som passer aldersgruppens utvikling. Avskjed kan skje på flere steder, inne der lek eller aktivitet har startet, på kjøkkenet, ute eller ved frokostbordet. Personalet er en støtte i avskjeden, men barnets egen «motor» og tanker er avgjørende for den gode starten.
Noen dager blir starten vanskelig. Barnet gir uttrykk for at det bare vil være med mamma eller pappa. Å gi barnet valgmuligheter da blir vanskelig for barnet og forelderen kan kjenne på usikkerhet. Valg på valg gis; vil du tegne? vil du spise? vil du sitte? vil du stå? Barnet svarer nei, jeg vil være med deg! I denne situasjonen blir det viktig å sette seg i førersetet. Det er ikke noe alternativ å ta med barnet på jobb. Mamma eller pappa må bestemme hvordan avskjeden skal tas. De må ha tillit til at de voksne i barnehagen er der for barnet og støtter det gjennom følelsene slik at barnet selv kan komme igang med leken etterhvert.
Hvem er jeg i dag? Begeistring, glede, vilje og motstand er følelser som kan være kjent i avskjeden. Sammen prater vi om de ulike følelsene som man kan kjenne på i en avskjed. Å gi MOT gir støtte, forventning og kjærlighet. Endringer i avskjeden kan skje fra dag til dag, eller uke for uke. Barna blir i møte med omgivelser. Barnet trenger at laget rundt gir håp, lytter og hjelper barnet å åpne blikket for hverdagens små eventyr.
