Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
I dag var det tid for sanking og høsting av potetetene vi såd på våren. Settepotetene har blitt mange i forskjellige fasonger og størrelser.
Sukkerertene har klatret oppover husveggen i Ugletårnet, salaten har fått en flott lys grønnfarge. De ser fristende ut. Vi sanker inn, renser og vasker grønnsakene. Disse blir et godt tilbehør til lunsjen idag.
Å være delaktig i sin egen hverdag er viktig. Å kunne bruke sankegenet som ligger dypt foraktet i oss er læring for livet. En fin måte å komme i kontakt med naturen og se hvordan endel av maten blir til.
Idag blei det servert rødtbetburger stekt på bålpanne, oppskjærte poteter i ovn, pitabrød varmet på rist, frisk salat og stekte sukkererter. Vel bekomme!
Sommerferien er over og vi trekker oss mot plassen vi skal være i neste barnehage år. Ugletårnet. Nærmiljøet byr på masse spiselig. Idag plukker vi bringebær og blåbær.
Et av barna har også med seg en stor boks med store og røde rips. Plukket fra egen hage.
Barnehagen er da stengt.
Første uka på måne er overstått. Flere og flere venner har kommet utover uka. Glede, øvelse, bli kjent, orientere seg, nye rutiner, nye rom, nye venner, nytt materiale.
«Æ kjæm te å bli litt sjenert når æ ska i barnehagen» sa en venn før han dro hjemmefra. Beskjedenhet blandet med glød i øynene når man treffer små og store venner igjen.
