Kategorier
Ugletårnet

Veien til en festdag!

Veien til en festdag er lang. Men vi gleder oss til å komme frem!

Vi skal på Karneval den 27 februar.

En festdag for hele barnehagen. En dag hvor vi møtes, leker sammen, spiser sammen og gjør sammen. En dag vi samles for å ferie prosessene våre.

Skolestarterne har en erfaring med karneval. De har også forventninger rundt hvordan denne dagen skal være eller kan være.

Når vi planlegger, husker vi alle tidligere år. På måne jobbet vi med furutreet. Da hadde vi laget kostyme med grønt stoff og pinner.

På komet jobbet vi med lys. Vi hadde på oss en kostyme som var laget i regnbuens farger.

I år jobber vi med løvetann.

Hvordan ser løvetanna ut når den skal på fest?

Tegning har vært et av språkene vi har brukt til å uttrykke det vi tenker.

Dette språket bruker vi nå i planlegging av kostymene.

Barna får oppgave til å tegne, se for seg hvordan de ønsker kostyme sitt skal se ut på karnevalsdagen. En arbeidskisse.

Et støtte til videre arbeid med kostymer, en mulighet for dem å fortelle og vise.

Vi skal snart ta frem materialet som er aktuelt å jobbe med, for å skape utrykkene. Material som vi har, og material som kan få eller skaffe oss.

Kategorier
Ugletårnet

Husker du hva vi gjorde?

Furutreet vårt.

Vi går over åkeren. Samme veien som mange ganger før.

«Æ lurer på om furutreet har blåst ned», sier en gutt. Det var nemlig mye vind i helga og han har sett et treet som har falt ned.

Heldigvis, der står den. Majestetisk med et rosa slør i bakhodet.

Jenta begynner å samle pinner i armkroken sin.

Jeg lurer på hva du har tenkt nå, spør pedagogen.

«Æ har tenkt at vi kan gjør sånn at vi setter en pinne for hver gang vi har vært her. Neste gang vi er her kan vi se hvor mange ganger vi har vært her før».

Så setter hun en pinne for dagen i dag.

«Jeg husker når vi var her for å henge opp pinnene vi hadde malt», sier pedagogen. Så setter hun en pinne til.

«Æ husker når vi rullet nedover bakken», sier jenta så setter hun enda en pinne.

Vi inviterer gjengen for å dele. Nå er vi samlet sammen og vi husker!

«Husker du når vi hadde iscenesette til lek men det blåst så mye at vi måtte dra?»

«Husker du når E oppdaget rosenbusken?»

«Husker dere når vi hang opp fuglemat?»

Vi husker, alle de gangene vi har vært her..

Vi er på siste året i barnehagen. Vi går mot slutten. Og mens vi går, vi husker. Alt vi har lært og alt vi har opplevd sammen. Og mens vi husker, gjør vi. Og mens vi gjør lærer vi sammen.

Kategorier
Stjerne

Frø og spirer

På studiedagen 2.januar snakket vi i personalet om alt det vi har gjort i prosessarbeidet med jord på stjerne.

Hva har skapt begeistring?

Hva har skapt motstand?

Hva har skapt nye tanker på veien?

Hvilke andre ting rører seg i gruppa, som vi kan ta med oss?

Hvordan kan vi ta med oss alt dette inn i prosessen mot karnevalet vårt 27.februar?

Ettåringene liker bevegelse

Å bevege egen kropp i store og små bevegelser, la musikken strømme inn i oss og la den bevege oss, å kommunisere gjennom bevegelse, få gjenstander til å bevege eller endre seg – det er spennende! Vi fryder oss, det kribler, små føtter tripper, vi hviner av glede!

Jord er i bevegelse når vi beveger den, men ellers ligger den ganske stille. Hvordan i alle dager kan vi kle oss ut som jord? Være jord? Uten barnas delaktighet, forståelse og energi vil det ikke ha noen verdi!

Det ligger likevel en kraft og energi i jorda, et potensiale for liv. Når frøet møter jorda skapes det både bevegelse, forandring og energi!

Frø som spirer er en sakte prosess, men i timelapse går det fort og vi kan se hvordan planten vokser og beveger seg!

Inni eplet og tomaten er det frø! Vi plukker dem ut når vi skjærer opp frukt, og så putter vi dem i jorda og vanner godt.

Hva kommer til å skje, tro?

Kategorier
Komet

Projektor som verktøy for å utforske sammen.

Barnehagens læringssyn:
Forskning sier at menneskehjernen er utrolig fleksibel. I livets første 7 til 8 år
har vi et overskudd av nevroner som gir praktisk talt uendelige utviklingsmuligheter. Læringssynet skal si noe om hvordan vi tror at barn lærer og forstår. Alle har rett til å være deltakere i et lærende fellesskap, der vi sammen skaper en arena for utforskning. Læring utvikles gjennom å være sammen i en sosial sammenheng der det er skapt forutsetninger for et miljø som oppfordrer til å skape nye læringsforløp. Et miljø som er tilrettelagt for barnas rytmer og som støtter barnas iboende potensialer. Vi skal gi barna mulighet til å utvikle tanker, forståelse, mot og kunnskap. Vi mener at læring og utvikling skjer i relasjon og dialog ut ifra den konteksten de til enhver tid er i. For oss handler læring om å forstå og begripe. Ikke læring der vi reproduserer eller formidler andres kunnskap. Det er barna som er motoren i sin egen læring. Pedagogenes praksis blir å være en medkonstruktør gjennom aktiv lytting, observasjon, dokumentasjon, tilrettelegging og utforskning.

Prosessen med strå og karneval går sammen på Kometgruppa. På sist gruppemøte fikk vi løftet arbeidsmåtene våre og læringssynet vårt og viktigheten av å være bevisst dette i arbeidet vårt. I forrige blogginnlegg skrev vi om iscenesetting på naturrommet og bruke det som et verksted for utforskning med microskop og forstørrelsesglass.

Hva med det fysiske miljøet i de rommene vi beveger oss oftest i?

Hvordan blir prosessen meningsskapende?

Kan vi bruke det digitale som en ny dimensjon på Rakettrommet?

En idé som dukket opp, var å ta med projektoren i rommet og koble telefonen til den, slik at barna aktivt kunne zoome inn og ut i et større format, samtidig som vi vet at et bilde på veggen fanger oppmerksomhet.

Mange Kometbarn har tegnet mye gjennom hele høsten. Vi ser en stor utvikling og en større trygghet i å bruke tegning som verktøy til å transformere det øyet ser til hånda som former streken på arket. Vi ser ulikhetene i barnas strek og deres unikhet i tegninga.

Tirsdag fikk prosjektoren plass inne på Rakettrommet sammen med et bord med tegneark og blyanter.

Stråets mange fargenyanser: «lilla, beige, grønn, brun«.
Kategorier
Måne

Køkultur

Et tårn av kram snø. Kanskje var det en snømann? Kreasjonen ble forvandlet til en hoppestasjon.

Et barn klatrer opp, holder i ei hånd for å ha trygghet, hopper ned.

Det er høyt!

Flere barn kommer.

Stiller seg i rekke.

Noen vil stå midt i rekka- det må jo gå litt fortere å komme frem igjen for å hoppe da?

«Du må gå bakerst».

Ingen sniking i køen.

Vi øver på å gå bak og vente, være tålmodig.

Hele gruppa er nå samlet.

I kø.

Hoppende, enten med hjelp av ei trygg hånd, eller alene, etter hvert når man mestrer.