Månen titter frem over skyene som har lagt seg over fjorden. «Det ser ut som en penge» sier et av barna.
Vi tar oss turen over åkeren til skogen mot skatteøya. Det knaser på isen hver for gang vi tar oss et steg. Steg for steg kommer vi oss et lite stykke nærmere skogen. Vi skal finne bjørke stokker til å lage små trær.
To og to, en og en bærer vi stokkene tilbake. Noen holder stokken med en hånd, noen holder med begge hendene. Noen vil bære med en venn mens andre vil bære selv.
Plutselig stopper en av guttene opp.
Pedagogen observerer på nær avstand. To av jentene vender blikket tilbake over skuldrene sine
-Vi må hjelpe han sier ei av jentene. Jeg bærer stokken selv sier den andre jenta. Æ går å hjelper han svarer ho.
«jeg springer» sier ho til pedagogen og jenta springer så fort hun kan mot gutten.
Avstanden mellom de to jentene og gruppa er ganske lang. Men vi klarer å se det som skjer.
Vi ser ho tar raske steg mot han.
Jenta strekker hånda mot gutten og hjelper han til å reise seg opp. Hun bærer stokken hans og sammen nærmer de seg gruppa. Stokken ble for tung å bære alene innrømmer han senere.
Øyene hennes lyser opp når hun ser resten av gruppa.
