Vi presenterer en «Kluser». Det må nok være en oppfinnelse ingen har sett før.
Den kan blant annet bøye skruer, den kan banke ned skruer, den kan snurre rundt, den er av metall. Denne kluseren kan ikke knuses fordi den er av metall.
Barna uttrykker seg gjennom materialet de møter, funksjoner det gir. De ser muligheter og tør å gå inn i det ukjente og teste ut sine tanker og ideer.
Det inspirerer flere:
En prosess består av ulike deler og faser.
Strå finnes stort sett over alt og, ikke minst, rundt omkring barnehagen vår. Noen lange, noen korte, ulike utforminger, farger og tykkelse. Noen er lett å plukke, mens andre trengs det styrke til for å plukke.
Vi lader stråene og prosessen vår.
Hvordan vil barna møte materialet?
Hvilke verktøy tenker vi å bruke?
Kan vi ta med andre materialer i arbeidsøkta? Noe vi voksne vet ikke er strå, men som kanskje kan ligne litt? Kan det bli en refleksjon mellom barna om vi tar med noen «provokasjoner» inn?
Vi voksne kan se for oss hvordan barna vil møte et materiale, det gjør vi som regel. Kunsten er å ikke låse seg fast i det vi ser for oss, men lene seg tilbake, observere, betrakte, la seg begeistre over barnas frie tanker i møte med med et utforskbart materiale.
En tegneoppgave:
Ulike strå er satt opp i en vase på materialrommet. Kan barna få en tegneoppgave som ikke er for stram og uten at de tegner det de alltid tegner?
Hvordan ordlegger vi oss i tegneoppgaven?
«Kan dere se på stråene og tegne strå sånn som dere ser dem?» Det ble oppgaven.
Ofte får vi høre at de ikke får det til, men i dag viste et barn sin måte å løse oppgaven på. «Det e masse strå med mange farga».
