Sammen med betongbuen ønsket vi oss noe som kunne skape en ramme rundt sandområdet. Betongbuen har en organisk form, men samtidig stram i uttrykket.
Hammer planteskole plukket ut fire trær som kunne passe hos oss. Trær som har ulik farge, som har forskjellig struktur, som lukter forskjellig, som har ulik størrelse og som etterhvert gir ly. Vi ser frem til å følge og vokse med.
I uterommet kan dere finne mere informasjon om trærne våre om dere har lyst.
Vi er spente og ydmyke nå som skriveprosessen er ferdig. Dette landskapet var helt nytt for oss, en større skriveprosess krevde noe annet. Ord, setninger, leseforståelse, trykk, papirkvalitet, design, våge, tålmodighet, tid…en lærerik prossess som nå er blitt vår bok.
Boken kommer for salg i løpet av september, vi tar imot bestillinger på Instagram planetringen eller Else–Mette@ malvik.kommune.no
Boka heter:
Det skinner i Juni sin pels
Boken om prosessorientert arbeid og demokratisk møteplasser
I det nye barnehageåret er det «gjenklanger» som er Planetringen barnehages prosess. På Sol valgte vi å billedliggjøre det som en paraply, der gjenklanger er det overordnede ordet. Det omfavner våre tanker som kommer under.
Vi har reflektert mye og lenge over hva vi legger i ordet.
Gjenklanger.
Hva betyr det? Hvilke tanker gir det oss? Hvordan bruke det i hverdagen?
Gjenklanger er ikke et ord vi bruker sammen med barna i hverdagen, men vi har det med oss i måten vi tenker og jobber på.
Gjenklanger kan være ekko, gjentakelse og noe vi får tilbake fra det vi sender ut.
Hvilke gjenklanger skapes i barnehagen? Hvilke gjenklanger tar barna med seg videre i livet etter endt barnehageliv?
Er alt i harmoni eller er det også dissonans?
Hvilke gjenklanger skaper dette?
Elena Maccaferri snakket på Reggio Emiliakonferansen i Trondheim om at vi er født med evnen til å være i gjenklang med hverandre. Hun sa at det å finne gjenklang med andre er blant det vanskeligste i livet.
Vi måtte tenke.
Hvem er så toåringen? Hva er i fokus i deres liv, i deres tanker og væremåte?
Toåringene er i sitt eget sentrum og sitt eget univers. De er kroppslig og har fokus på egen vilje og egne behov.
Hvordan kan vi bidra så toåringene får utvidet sitt univers?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle gode og empatiske medborgere i et demokratisk samfunn for de som skal ta over verden etter oss?
Viktige stikkord ble empati, omsorg, samspill, respekt og demokrati, og vi tenkte at vi kunne begynne med livet rundt oss og med oss. Der vi er, og med det som skaper nysgjerrighet og begeistring i barnegruppa.
Vi ser at Solbarna har stor interesse for insekt og småkryp. Det er noe konkret som vi tenker er en flott inngang.
Rommet ble tilført nye materialer og møteplasser ble skapt.
Etter studiedagene møtes vi over nytt materiale, og vi er nysgjerrige på hvilke gjenklanger det gir i gruppa.
Forteller familiene og nærmiljøet hva vi jobber med. Rundt ordet gjenklanger pynter vi med minner og gjenstander som et en del av oss.
Det er mange måter å finne sin plass på i fellesskapet. Noen ganger får vi tildelt en plass. Noen ganger må vi ta plass, andre ganger må vi gi plass.
I Ugletårnet har vi gapahuken som vår oppmøteplass. Der har barna hver sin knagg de henger sekken sin på og det er der de sitter når vi spiser, har møter eller leser bøker i gapahuken.
Vi gjør en hel prosess rundt det å skape sin egen plass i gapahuken. Vi startet med en trestamme som vi saget i tynne jevne skiver. Det skapte masse sagflis til leken!
Så fikk barna utforme sitt eget design for skiltet sitt. Oppgaven var:
«Tegn deg selv i Ugletårnet. Hvis du vil kan du også skrive første bokstaven din eller alle bokstavene i navnet ditt.»
Det er viktig for barna å få arbeide på en god arbeidsflate med gode verktøy.
Noen har mange bokstaver i navnet sitt og andre har få. I Ugletårnet har vi laget oss bokstavbrikker av mosaikkfliser, og nå ble de en fin støtte for å skrive navnet sitt.
Samarbeidet rundt bordet gjør at vi finner alle bokstavene, og vi diskuterer hvilken rekkefølge de skal stå i. Vi prøver ved å lese, flytte litt rundt og lese på nytt. Det blir mange morsomme versjoner!
Til slutt brukte vi svipenn til å forsterke og gjøre barnas strek mer varig i vind og vær, og barna boret hull og hang opp skiltene sine på hver sin nye plass.
Se så flott det ble!