Noe spontant, noe uventet, en impuls …ble til en invitasjon i morgentimen som skapte engasjement hos noen av barna og som ga inspirasjon til videre arbeid i prosessen.
På bordet ligger dokumentasjonene fra kråkeprosessen på store plakater, vi skal ta med oss noe og vi skal pause noe. Pedagogene reflekterer over det vi har satt fokus på gjennom høsthalvåret.
En av toåringene kommer bort til bordet. «Kanskje du har lyst til å tegne en kråke her?» spør pedagogen og peker på dokumentasjonsarket. Reaksjonen til barnet er fantastisk; ansiktet lyser opp, hun ler og hele kroppen viser en forundring over spørsmålet. «Hæ» sier hun og små knebøy i hurtige bevegelser viser en perlende glede over å få muligheten til å delta i dokumentasjonsarbeidet. Pedagogen gjentar spørsmålet og barnet ler enda mer, «ja» sier hun og tar imot sprittusjen og begynner å tegne kråka mens hun snakker og babler om hverandre. Store, lette bevegelser fyller arket.
Pedagogen sitter tett sammen med barnet. Hun bekrefter barnets utsagn og gjentar det hun forteller. Hun stiller åpne spørsmål mens barnet jobber konsentrert med kråka. Flere barn blir interessert i det som foregår rundt bordet.
