Toåringen nynner på en sang. Han bøyer knærne og gynger i takt. Pedagogen kjenner igjen sangen og spør om vi skal spille den høyt på høytaleren. Barnets øyne stråler opp og han klapper i hendene. Rock’n roll fiskeboll blir satt på og han begynner å danse. Så løper han bort til en venn og tar tak i hendene hans, en tydelig invitasjon til å bli med i dansen. Flere kommer til og vil danse til musikken sammen med en venn.
Et prosjekt som går over flere dager. Mange ivrige arbeidere som bidrar på forskjellig vis. Planer for utformingen blir til underveis og endres etterhvert som flere kommer til og vil hjelpe. De første som startet ønsket å lage to etasjer med trapp. Så kom det inn en ny idé om at det skulle bli en labyrint.
Labyrinten blir fengsel i leken
Årets første barnehagedag bød på såpass mye kram snø at vi fikk laget oss en snømann. Barna følger med på når øynene kommer på plass, og hvor mange steiner trenger vi til munnen? En, to, tre, fire, fem eller kanskje seks steiner. Og nesen må jo være en gulrot. Noen har erfaring med gulrot og vet at den kan spises. Så den smakes på. Latteren sitter løst når snømannen sier «au ikke ta nesa mi da»
Et par papirfly på starten av dagen utviklet seg til å bli en felles aktivitet. Møteplassen på scenen fikk en ny rolle i leken.
