Vi har hatt en innholdsrik desember på stjerne!
Vi fikk snø ute!
Mange gode klemmer ble delt
Vi har undersøkt og beundret julepynten
Pepperkakeduft fylte barnehagen
Vi har jobbet med messingmortere og knust krydder og laget herlige plingelyder
Vi har kastet erteposer og fått mange mål!
Vi vil ønske alle barn med familie en riktig god jul og et godt nytt år!
Jorda i ramma vår er helt frossen og hard og nedsnødd, så nå har vi funnet oss et mykere materiale fra jorda – et veldig finkornet og plastisk materiale!
Fingrene setter igjen merker når vi drar av en bit
Vi kan sette sammen biter av leire, og da sitter de fast!
Når vi ruller leira , blir den rund i formen
Vi kan dra dra hverandre leira til mange små biter
Vi kan lage hull i leira ved å stikke fingeren i den
Disse grunnleggende erfaringene som hendene gjør seg, lagres og bygges videre på neste gang. Etterhvert som vi bygger erfaring og kunnskap om materialet leire, vil vi kunne forme den på stadig flere måter.
Karin Furuness beskriver hvordan formene som oppstår i arbeidet med leire ofte gir barna en eksplosjon av idéer til hva bitene ligner på eller hva de kan forestille eller bli til.
«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom den dialogen barna fører med seg selv, med materialet, og i det samspillet som oppstår mellom barna.»
Furuness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Stockholm: Cappelen Damm.
Det starter med et blikk, en berøring eller mimikk. Så følger humoren med sin herlige lyd av latter, og da er kontakten opprettet og leken igang.
Vi ser at barna nå er langt mer opptatt av hverandre enn de var i starten. De beveger seg som en gjeng når de skal utforske noe nytt, hermer etter hverandre, ler og følger godt med på vennene og hva de gjør.
På Stjerne jobber vi hele tiden med å bygge relasjoner – mellom barn og barn, barn og material, barn og pedagog, barnehage og familier. Relasjonene mellom oss er grunnmuren som vi støtter oss på når vi skal samarbeide, klare noe sammen, hjelpe hverandre, utforske sammen, vise hverandre tillit, lære av hverandre og leve sammen i barnehagen.
Når vi jobber med relasjoner mellom barn er det viktig hvilke verdier vi har med oss. Vi tenker at barn ønsker positiv kontakt med andre barn, og med dette som forutsetning støtter vi barnas kontaktsøkende handlinger. Kanskje er teknikken til ettåringene litt uslipt, men vi vet at det fins en diamant der inne bare vi hjelper den frem. Litt tolkning i beste mening må til, og vi øver på å ta imot hverandre på en positiv måte og heller sette grenser om det skulle bli for mye.
Som i blomsterbeddet gjødsler vi noe, og luker bort noe annet.
Vi gjødsler det gode blikket, å stryke noen på armen hvis de er lei seg, å hjelpe noen opp hvis de faller, plukke opp noe en venn har mistet og å hjelpe en venn å ta av inneskoene i garderoben. Vi gjødsler også det å sette egne grenser. Noen klarer å si stopp, andre kan sette i et hyl for å si at det er nok.
Vi luker bort å putte en finger i øyet eller munnen på en venn og å ta ting ut av hendene på andre. Ofte foreslår vi noe vi kan gjøre i stedet for. Noen liker å gi en klem, andre syns best om en «high five».
I rommet vårt fins mange møteplasser for utforskning, lek og samhandling. Vi viser barna late-som-om lek rundt servering og omsorg for dukker og kosedyr fordi det gir barna en fin ramme for å leke, vise omsorg og godhet for hverandre. Denne typen lek handler i stor grad om å gi og ta. Lekekulturen blir en grobunn for fellesskap og vennskap.
Vi har stor tro på positive sirkler og ringvirkninger i barnehagelivet og at det er pedagogene som må gjøre forarbeidet og gå denne veien sammen med barna hver dag.
Solsikkene er blomstret av og visnet, men inni seg bærer de på tett i tett med frø som kan bli til nytt liv.
Når vi piller med en finger på frøene, spretter de ut! De hopper, og de skaper latter og overraskelse! Tenk at de ligger der inne med så mye energi på lur!
De tre første som våkner fra duppen denne dagen har god tid, og blir med på naturrommet en tur for å forske på solsikkene. Det ene barnets teknikk med å pille på frøene til de hopper ut får konkurranse av et annet barns teknikk: Han dunker solsikken mot bordet med frøene ned slik at det faller ut mange om gangen! Nå får vi mange frø! Vi samarbeider om å få samlet dem i en liten boks.
Noen stiklinger har vi også hatt stående i vann. Nå har de fått fin jord fra glassene barna fylte med jord sammen med familiene sine. Å sprute vann på er veldig spennende.
Vi vanner gjerne vennene våre også litt når vi først er i gang – vi skvetter til og må le når de små, kalde vanndråpene treffer huden! Vi øver på å stoppe når en venn ikke vil mer.
Nå skal frøene og stiklingene få ligge i jorden i vinduet, så får vi se om noe skjer!