Mellom arbeidsøktene har pedagogene løftet opp kråka varsomt. Ansiktene til barna ser forventningsfulle ut og det ser ut som de liker at den kommer opp fra gulvet.
En morgen bestemmer vi oss for å henge den opp. Det blir viktig for oss at den skal henge slik at barna kan omfavne den og at den henger sentralt i rommet. I 2- åringenes høyde slik at de kan prate med den, stryke på den, bevege den, gå rundt den, danse med den, kose med den osv.
Vi henger den i strikk slik at kråka også kan hoppe. Ute har vi sett kråka hoppe flere ganger, noe som vi pater om ofte.
Når vi observerer møtet mellom barna og kråka vår kan det nå se ut som den har blitt levende. «kråka disser» «kråka flyr»
To tomme flater, store og små pensler og farger i sort og hvitt som gir gråtoner. Vi skal male kråke. Arbeidet starter, et av barna snur seg mot pedagogen; «du må sætt på kråkesangen» Penselen beveges i takt med Olas sang.
Vi på Solgruppa har valgt oss to sanger og en instrumental som kan gi oss nye impulser, vekke stemning, nysgjerrighet og følelser knyttet til kråka. Vi har gjort et bevisst valg av musikk som vi tenker kan støtte prosessen både i tekst og melodi. Vi har funnet noe som er nytt for oss alle. Kanskje blir vi mer utforskende når vi starter med samme utgangspunkt.
Vi hører på teksten og snakker om det vi hører. Sangen om reven og kråka oppfatter vi som en lett og munter sang. Et av barna finner humor i sangteksten. «Kråka hadde ostebit i munnen sin» og «ingen kan synge med mat i munn» er setninger som går igjen. Vi foreslår at vi kan bruke den som matsang i denne perioden.
Instrumentalen Flygande kråka vekker andre følelser. Den gjør oss kanskje litt tankefull og inspirerer til bevegelse.
Sangen om kråka gir oss noe annet. I starten synes en at sangen om kråka er litt skummel. Vi fortsetter allikevel å høre på den, mens vi jobber oss gjennom den sammen og snakker om både teksten og følelsene sangen skaper i oss. Etter noen dager er ikke sangen skummel lenger, men hun spør om vi kan høre på den i flere situasjoner. Vi snakker om at vi blir kjent med sangene.
Kråka – Ola Bremnes
På taket sett ei kråke kledt i grått og svart På taket sett ei kråke Æ trur ho har det hardt Ho sett så stilt og sture og ser utover fjorn med tomme, trøtte øya som ligne pepperkorn På taket sett ei kråke På toppen av et hus Og stirre inn i botten av en morrakråkeblues
Og kråka spør sæ kanskje kor de andre kråken e Det kan se ut som de har reist og ikkje gitt beskjed Ho tenke at ho kanskje e førr trøtt og teit og tung. Ka hjelpe det om du kan fly når ikkje du e ung? I flokken e ho ferdig med et liv i sus og dus. Nu sett ho der og bakse med en mårrakråkeblues
På taket sett ei kråke og føl sæ ganske pjusk Ho ser ut som en filleball et kjempelommerusk. Ho prøv å få humøret opp Ho prøve på å le Men det e ganske vanskelig når nebbet peike ned Så flyr ho ut i dagen med et rått og rustent «kræ» Og spør du kem den kråka va -så ikkje se på mæ.
Høgt oppi grana satt kråka så grå «Nå har jeg en ostebit i munnen min» Og nede på bakken sto reven og så At kråka hadde en ostebit i munnen sin Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
«Jeg husker vel mor di» sa reven og sprang Mens kråka hadde ostebit i munnen sin «Jeg kan ikke glemme hvor vakkert hun sang Selv om hun hadde ostebit i munnen sin» Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
«Og far din var sanger» sa reven og sprang Mens kråka hadde en ostebit i munnen sin «Han holdt jo konserter og hver gang han sang Så måtte han ha ostebit i munnen sin» Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
Til slutt tenkte kråka «Nå tar jeg en sang Selv om jeg har en ostebit i munnen min» Og osten falt ned med en eneste gang Og reven tok og puttet den i munnen sin Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Sangen var stygg det var sant som du sa Ingen kan synge med mat i munn'»
Når vi inviterer familiene inn i prosessen ser vi det gjør noe med barna. En kobling mellom hjemmet og barnehagen gjødsler.
Kråkebilder, film, samtaler om opplevelser, pinner, aviser og kråkenebb sages ut og gir til kråkeprosessen
Energien blir perlende når laget rundt barnet viser interesse for vår hverdag. Vårt felles tredje som gir gode læringsprosesser og vi blir kjent med hverandre.
På veggen ved parkeringsplassen står ordene kråka, strå, løvetann, jord og blåbær. Vi mangler en utsmykking med bidrag av barnehender. Alle gruppene har fått i oppgave å visualisere sin fordypning med netting og garn. En kråke formes, vi planlegger for delaktighet med saks og garn. 2 åringene klipper og klipper garnet i små biter… det er mykt å kjenne på, mykt og godt til den lille kråka vår.
