Med maling finner vi detaljene i sneglebyen. Vi hører at nye assosiasjoner kommer frem og barna begynner å leke med landskapet.
Farger endrer tanker og opplevelser
Fra å være en «snegleby», gikk «landskapet» over til å bli et «smurfelandskap» etter at vi valgte å male detaljer.
«Det ble finere»
«Det ble kunstnerisk»
«Det blå er smurfer»
Et stort barkestykke fra ei bjørk blir en ny møteplass for oss på Sol. Det inspirerer, utfordrer og motiverer barna på mange ulike måter. Vi setter oss ned for å se nærmere på den store barkebiten. Det er hardt og ruglete å ta på, hånden møter motstand. En annen plass er det glatt og hånden glir lett.
Vi oppdager et hull. «Mus» sier et barn. Vi må kjenne på hullet og vi må se inni hullet og under stammen, om det er en mus der.
Noen vil tilføre fler materialer. De inspirerer hverandre, og lek og utforsking fortsetter.
Når vi tar trematerialer (f.eks pinner/drivved) fra materialkasser og legger tilrette for flere møteplasser kan det gi veldig mange muligheter. Vi tok med trepinner til fotballbanen, hengte det opp på veggen og tok det med inn. Hver plassering gir nye muligheter til andre uttrykk med samme materialer. Det viser at fysiske miljøet er viktig for hvilken type lek som foregår.
Store og små arbeider sammen på tvers av avdelinger. De raker, koster og samler løv i hauger som legges i trillebårene.
Mens guttene lager ekornhus av kongler, granbar, mose, kvister og alt de finner fra nedhogde trær på Kulturbeithaugen, går praten: «dæm, spise nøtter, kongla, vi må lage en hage med gjerde, en tv…» «I Hagen må det vær mange trær, dæm må ha seng, en hel veranda med mose.» De diskuterer og deler tanker.
Underveis tar de selv bilder av ekornhuset. Mens en tar bilder, gir de andre råd om hvordan de kan holde kameraet for å få med det de ønsker.
