Rausheten i gruppa kommer frem på en ny måte når den som har spikket sammen med familien sin lar et annet barn få bidra med å male figuren.
Stikkord: prosess
Rota
Hvor lang er egentlig denne rota?
Hva lever under og rundt rota?
Kan rota gå helt ned til Kina eller går den over fotballbanen?
«En linje som lister seg frem»
«En tegning med blyant på papir har sin helt egen utstråling som har med tegningens grammatikk og gjøre. Grammatikk som består av linjer, overflater, former, flekker, markeringer og gråtoner. Linjen kan snirkle seg fremover, øke og minske i styrke. Den kan være rask, rett og gå til angrep, eller liste seg stille frem. Når barnet tegner dukker det opp små overflater og flekker. Hvis barnet stanser tusjpennen dannes et punkt.»( Furness, K., 2018, Å skape gjennom forming, s. 50).
Treet som lå…
På Steffensletta møtte vi et forunderlig, majestetisk og eventyrlig tre.
Møtet med treet som lå tar vi med oss som utgangspunkt i arbeidet denne uken. Vi har forsøkt å fange opp og beskrive følelsen i møtet i ord:
Treet gir følsomhet og knytter oss sammen
Bevegelsene våre møter en majestetisk kraft i treverket
Grønne kongler samles som dyrebart gull
Filosofiske samtaler om sagflis, levende og død
Barken – overflate, fargespill og forunderlige former
Barna har brukt mange ulike språk for å uttrykke disse følelsene som oppsto i møtet; tegning, maling, samtaler, utforsking av materialer og bevegelser. Vi startet med å jobbe felles i stort format fordi vi trenger hverandres tanker.
Flere bilder i samme ramme
Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)