«En tegning med blyant på papir har sin helt egen utstråling som har med tegningens grammatikk og gjøre. Grammatikk som består av linjer, overflater, former, flekker, markeringer og gråtoner. Linjen kan snirkle seg fremover, øke og minske i styrke. Den kan være rask, rett og gå til angrep, eller liste seg stille frem. Når barnet tegner dukker det opp små overflater og flekker. Hvis barnet stanser tusjpennen dannes et punkt.»( Furness, K., 2018, Å skape gjennom forming, s. 50).
Å bli kjent med farger og fargeblyanten som redskap.
Vi holder i blyanten, den puttes i munnen, de samles for å få flest mulig i hendene, lager streker på papiret. Ettåringene ser på hva pedagogene og vennene gjør. Et begeistret «oioi» når de ser streken de lager.
Stort ark på gulvet, felles møteplass.
Vi samles på gulvet over et stort ark som er tapet fast. Et barn setter seg på papiret med blyant i hånden . Flere kommer til og vil være med. Det oppstår et fellesskap i aktiviteten.
Å ramme inn aktiviteten.
Vi rammer inn aktiviteten ved å holde oss på papiret med blyantene. Vi sitter, ligger, samles i klynge oppå papiret. Armene beveger på seg, blyantene lager fargestreker ut i fra kraften på armen som beveges.
«Barn har kroppen og sansene forrest når de prøver å begripe verden. De tar på, lukter på og putter ting i munnen i det uendelige, nettopp fordi de oppfatter gjenstander og fenomener med kroppen før de forstår dem med tankene(A.Kjær. Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.19).
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Kordan kan vi gå under jorda og under veien og toget?»Vi inviterte til tegning med tegneark i ulike tykkelser, myke gråblyanter og fargeblyanter.Barna ble tydelig inspirert av plassen under treet. De hentet blader og begynte å tegne med sine egne teknikker.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess. Læring skjer gjennom undring og refleksjon. Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).
Tegning er et av våre verktøy som vi dette året skal gå dypere inn i.
På studiedagen tirsdag, fikk vi pedagoger en introduksjon i tegning og ulike måter å jobbe sammen med barna av Pål på Remidasenteret. Dette er en måte å introdusere tegning på som kan bidra til at flere barn føler mestring og skaperglede. Formene vi valgte er åpne og gir mulighet for overraskelser og i tråd med «trær», som et vårt hovedmateriale dette året.
