Det føles naturlig å bruke nærområdet vårt og at barna deltar i alle forberedelsene til Høstmartnan. Dette gir dem erfaringer, delaktighet og slik bygger vi forventninger til den store dagen.
Ilag skaper vi en hage av fryd!
Vi pedagoger tenker oss at vi velger en posisjon i de ulike aktivitetene vi gjør. Noen ganger går vi foran og viser noe, noen ganger går vi ved siden av barnet og noen ganger går vi bak og følger barnet. Her startet vi med å vise barna en teknikk for å ta på lim på glasset og så rulle glasset i jord.
Da viser et barn oss hvor vakkert det blir når hun drysser brun jord i det hvite limet og bevegelsene til penselen lager mønstre og virvler i limet.
Hun viser også hvordan hun kan bruke hele hånda som pensel og dekke glasset med jord og lim som hun har blandet sammen.
Når barna viser oss sin fascinasjon for materialet og andre teknikker vi kan bruke, passer det å gå ved siden av eller å gå bak og la barnet lede an og få den tiden de trenger.
Skal vi bygge noe?
«Ja»!
Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.
Hva skal det bli mon tro?
Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…
«Et marihønehus».
«En traktor».
«Vi skal gjemme oss inni».
Ivrige hender finner skruer.
«Her»!
De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.
Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.
I Ugletårnet deltar barna i matlagingen ved å ta av blader, skrelle, dele opp og putte i gryta. Vi lukter, kjenner på og smaker litt underveis og snakker om hvilke grønnsaker vi har sett før og hvilke som er nye for oss.
Rundt arbeidsbordet deles erfaringer om hvilke kjøkkenredskaper som fungerer best til oppgavene og barna tester ut hva som er god teknikk i møte med ulike råvarer.
Dagens tre kokker presenterer maten de har tilberedt til vennene sine.
Dagens grønnsaksgryte inneholder:
gulrot
potet
løk
hvitløk
blomkål
brokkoli
sellerirot
pastinakk
grønne soyabønner
litt gurkemeie, paprikapulver, salt og pepper
Sammen ser vi på hva som skal pakkes inn i disse sølvskattene.
Det blir en helt egen stemning i gapahuken når vi er «midt i matlagingen» slik som idag. Øyne, neser, munner og unge hoder rekker å glede seg til og forberede seg til måltidet.
Vi deler stunden med våre venner!
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
De ville gjerne ha flere slike.