Vi kan se bussen flere gangen om dagen fra vinduet vårt og i uterommet i barnehagen. Å erfare det samme blir en fin inngang til leken på morgenkvisten. Fire 2- åringer og fire babyer sitter på bussen sammen. Akkurat i dag blir lekematerialet til servering på bussen. Plastballer blir boller og treklosser blir drikke.
I Ugletårnet har vi hvert år vårsandbier ved bakken mellom slengdissa og grusbanen. De bor hos oss ei lita stund før de drar videre. Dette er villbier, og de er fredelige og spennende å følge med på. De graver seg hull i sanda og «lukker døra» etter seg ved å grave igjen hullet med sand. De er mer aktive når det er sol og varmt.
Barna har foreslått å sette opp skilt og avsperring slik at ingen forstyrrer dem, så det har vært dagens oppdrag. Det ble nesten som en liten barnehage eller biehage!
Arten er ikke rødlistet, men klassifisert som livskraftige. Villbiene har en viktig funksjon i pollineringen mellom blomster slik at vi blant annet kan få frukt på trærne våre. Uten biene hadde vi fått problemer med å få nok mat. De er viktig å ta vare på!
I Ugletårnet er det viktig for oss å være i, bli kjent med og ta vare på naturen. Dette innebærer også motstand for oss, og vi møter noen ganger ting som skremmer oss. Noen syns det er skremmende med fluer, andre liker ikke mark, edderkopper eller bier. Vi tenker det er viktig å la barna kjenne på disse følelsene og ikke skjerme dem unødvendig. Vi lærer oss heller strategier for å takle slike situasjoner som vil dukke opp mange ganger i livene våre.
Her lærer vi også respekt for hverandre, og ser at når vi lar dem være i fred, lar de også oss være i fred.
Vi rusler sakte på vei til furutreet. Underveis mot målet vårt som er furutreet, gjør vi pedagogene noen tanker om dagens tempo.
I en verden fylt med høyt tempo i hverdagen setter vi hodene og kroppen i sving for å finne et balansert tempo mellom tregt og kjapt.
Jogging.
Vi stopper opp å gjør oss en øvelse; Vi jogger oss i vårt eget tempo fra A til B.
Hva er ditt tempo?
Fort, sakte, kjapt, rolig, balansert, hastene……
Brune små glass flasker akkurat passe til å gripe for en liten håndflate. Vannet gir mulighet for å delta igjen og igjen. Flittige hender vanner når det trengs. Omsorgen vi gir i form av vanning til solsikkefrøene skaper forundring når forandringen skjer « pressa sæ opp fra jorda» sier et av barna.
