Rakettrommet skal tømmes og endres til ny start i august.
Sceneteppet er fjernet og skinnene skrudd ned.
Vi demonterer kuben.
Det er spenning.
Det vrimles rundt, under og ved siden av det som skjer.
«Pass opp»!
Kuben skrues fra hverandre og holder på å falle. Vi støtter den, holder sammen og bærer ut.
Sammen.
Ute finner vi en haug med løv og sand som noen har samlet ved siden av sandkassen.
Den kan være fin å ha i permakassene våre.
Vi henter trillebår og spader.
I fellesskap får vi flyttet løv og sand til permakassen som skal være hjemmet til årets potetavling.
Vi måker opp i kassen, graver i jorda, snur, vender og blander.
Etterpå skal trillebåren tilbake i vognbua.
«Trenger dere hjelp»?
«Nei, vi klarer selv».
Det skyves og dras opp bakken, flere kommer til og bidrar i fellesskapet. Alle ønskes velkommen og det gis plass for å bidra.
På tur møter vi en gruppe barn som er eldre enn oss. Noen av dem har klatret opp i furutreet.
Det store furutreet.
Det er høyt, det ruver over oss med sine mektige grener.
Det har til nå virket som en uoppnåelig oppgave å skulle klatre så høyt. Komme seg opp i selveste storfurua.
«Wooow…»
Det står ei kraftig grein støttet oppover stammen på treet.
Den hadde de klatret på for å komme seg opp.
«Æ vil opp. Hjelp mæ opp»…
Vi snakker om å øve på å klatre selv. Mestre det for egen maskin. Utvikling.
Det klatres, de sklir med igjen, prøves på nytt…
Litt veiledning og støtte fra pedagogen som er tett på aktiviteten.
Til slutt er det to av guttene som kommer seg opp.
«Wooooow»!!
Flere vil prøve.
Dagen etter vender vi tilbake til treet. Gjensynet forteller at vi møter noe som betyr noe for oss.
Flere barn ville klatre.
Noen har erfaring med å komme seg opp fra forrige tur. De veiledet, og støttet. En hånd å holde i, et puff i baken på vei opp, «der kan du holde hånda di».
Oppmuntring og ros på veien opp.
«Bra jobba!»
Påsken nærmer seg
En høytid som vi markerer og gir plass til i barnehagen hvert år
Gult, oransje, kyllinger, høner, egg, fjær
Alf Prøysen sin «Kyllingen» er en av fortellingene vi henter frem fra boksene våre. En sang med fortelling om kyllingen
Vi samles på bjelkene før fruktmåltidet klokka 09 og boksen åpnes
Den tradisjonelle fortellingen støttes av konkretene i eska
https://tv.nrk.no/serie/alf-proeysens-barnesanger/sesong/2/episode/OBUE14005208
Vi dekker på i en frisk og vårlig palett. Det inviteres til piknik og sola varmer oss her i den lune kroken av barnehagen. Noen dager med barfrost gjør at vi finner andre materialer enn når snø, regn, eller sand er tilgjengelig.
