Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
Vi er opptatt av at barna skal få servert sunn og variert mat i barnehagen. Hos oss har vi en veksling på å ha med matpakke fra hjemmet og få servert fra barnehagen.
Mandag og fredag er «matpakkedag». Da må barna ha med matpakke til alle måltider i barnehagen; lunsj og to-mat. For de som spiser frokost i barnehagen må denne bringes med hver dag. Hver dag serveres et minimåltid på alle gruppene, ca kl. 0900 – da får barna frukt og grønnsaker. Tirsdag, onsdag og torsdag serveres det lunsj og to – måltid fra barnehagen.
SURT, SALT, SØTT, BITTERT, UMAMI
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umami. I barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette? På Planetringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet. Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
På barnehagen prøver vi å ha dialog med foreldrene når det gjelder matpakke og matmengde til hvert enkelt barn. Når vi vet at det kastes tonnevis av mat, syns vi dette er viktig.
I rammeplanen likestilles kropp. bevegelse, mat og helse. Det kan være både krevende og utfordrende å lære seg noe nytt, som for eksempel å lære seg å gå eller klatre i trær. Å lære seg å smake på noe nytt og lære seg å like nye smaker kan sidestilles. Man må prøve flere ganger før en mestrer, får til og liker det som er nytt. Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
En god matkultur er næringsrik mat, tradisjoner, smaker, dialog, glede, læring, venner og stemning.
Ukemeny
Mandag:
Matpakkedag
Tirsdag:
Havregrøt med varierende tilbehør som kokos, mandler, kanel, honning, rosiner, banan,epler, pærer, gresskarkjerner og en saltpinne i ny og ned.
Onsdag:
Valgfritt tilbehør av fargerike grønnsaker, belgfrukter, ris, couscous, poteter eller pasta med et varmt innslag av fiskekaker, falaffel , karbonader, fiskepinner og fiskegrateng.
Torsdag:
Brødmåltid med varierende pålegg som hvitost, tomat, brunost, agurk, egg, kalkunskinke , paprika, salat, morrpølse, kaviar, makrell, postei, hummus, smøreost og oliven.
Fredag:
Matpakkedag
Frokost bringer familiene med fra hjemmet. Barnehagen serverer fruktmåltidet ca kl. 09.00 hver dag og et lettmåltid ca kl 14.00 tirsdag, onsdag og torsdag
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
På veggen vår ser vi på Luciatoget og hører koret synge Luciasangen så vakkert mens de går inn i kirken. Levende lys i hendene, en lysekrone på hodet, hvite kjoler og glitter.
Vi baker gule lussekatter med rosiner. Det er best å smake på deigen, så pedagogene baker til selve dagen mens barna smaker og spiser.
I morgen kommer Uglebarna og synger for oss i sine hvite kjoler, glitter og med lys i hendene. Vi gleder oss!
Advent på Stjerne med ettåringene har gitt oss en ny måte å samles på.
Vi har tatt et skritt videre med tanke på progresjon. I stedet for å sitte rundt bordet til fruktmåltidet samles vi nå på bjelkene på gulvet for å tenne lys, synge julesanger og spise frukt.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede».«Nå tennes tusen julelys, de stråler rundt vår jord. Og himlenes stjerner blinker ned, til liten og til stor».«På låven sitternissenmed sin julegrøt…» «Hvis ingen går i fella men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen».Hva gjemmer seg i nisselua tro?
