En liten befaring i kjøkkenhagen vår. De fem permakassene har forskjellige vekster. Vi tar en smaksprøve på gressløk, bjørnerot, salat og oregano. Blomstrene vi har sådd kan vi ikke spise. Vi prater om potetplantene som venter på vann.
Vi ser på eple- og pæretreet, det er masse små kart. Kan vi plukke de eller må vi vente?
Gjennom å invitere til dugnad får familiene et større innblikk inn i vår barnehage.
Når laget rundt barna viser og kjenner på eierskap og glede over å skape, pusse opp og ta vare på tingene våre, gir vi de også gode verdier og holdninger.
Personalet tar med barna på vedlikehold, vask, rydding og sortering som en del av barnehagedagen. Vi setter vedlikehold på dagsorden på slutten av barnehageåret eller finner smutthull i hverdagen i løpet av året.
Sammen bidrar vi på forskjellig vis – vi syr, snekrer, strikker, maler, kommer med lekemateriale, kommer med nyttige tips og engasjement, henger opp saker, gir digital hjelp. Når vi etterspør blomster, rabarbra, isblokker, o. l. fylles barnehagen opp av godhet. Takk for alle bidrag i barnehageåret 2023-2024!
Et måltid er mer enn å spise seg mett. En stund hvor vi samles rundt noe, vi blir oppmerksom på hverandre, vi har tid til å lytte og bli bevisst vår rolle i fellesskapet. Måltidet er stadig i endring og utvikling i takt med toåringens forståelse og språk.
Vi har større og større fokus på hva hver enkelt kan bidra med til fellesskapet i måltidet. På rundgang får alle arbeidsoppgaver. Dele ut matpakker og drikkeflasker, hente tørkepapir, rydde på plass. Underveis i måltidet øver vi på å sende til hverandre, dele, vente på tur, ta opp det vi mister på gulvet, si værsågod og takk. Når vi sender til hverandre sender vi til alle på rundgang. Vi øver oss på å vente… dette kan kjennes vanskelig. «Mer» har nå blitt «kan jeg få mer». Et takk eller et smil er fint å gi til den som serverer. En begynnende bevissthet rundt «når trenger jeg mer?» «hva trenger jeg påfyll av?»
Måltidene er forskjellig både hjemme, på besøk og i barnehagen. Vi dannes sammen.
Barnehagen er glanset opp til fest. I forkant har foreldre og personalet malt tromler, paller og hengt opp saker. Barna har jobbet flittig med pynt og gode smaker. Familiene har gledet med rabarbra og blomster. Naboer observerer også at en fest er på gang, de deler roser fra sin hage. På selve festen tennes griller, kaffen kokes, saften sjenkes, maten dekkes. Alt bare skjer på den naturligste måte.
Takk alle sammen – sammen er vi best 🫶
Forsiktig nærmer vi oss skogen med langsomme steg. Vi ser og lytter sammen og bevegelsene er spente.
Høye bar og løvtrær tett i tett så åpner det seg en liten slette. På sletten flakser en liten kråke, et kort øyeblikk før den finner sin plass på ei grein.
Forsiktig følger vi etter, kroppsholdningene endres, bevegelsene blir varsomme. Et intenst fokus rettes mot kråka. «kråka hvor er du?» , «kråka, kråka, kråka», «kom no, kom no». Det er akkurat som om at det er noe som haster. Vi er sammen om stunden.
«Whæææ», armene løftes og en skremmelyd høres. Flere henger seg på. Pedagogen må skifte posisjon og gå foran; » vi må ikke skremme kråka». Barna responderer på reguleringen og sammen fortsetter vi å betrakte kråka på greina.
Pedagogene opplever at utflukten ga oss masse. Vi fikk så mange opplevelser, perspektiver og tanker. Vi følte på fellesskapet og at stunden føltes magisk.
Vi reflekterer over hvor stor betydning det ble for utflukten at vi hadde en felles hensikt om å se etter kråka. Dette ble samlende og ga oss fellesskap .