Stikkord: arbeidsmåte

Kategorier
Komet

Lever trærne?

Dialogen er både rik og utfordrende. Det er mange nyanser.

Vi ser ut av vinduet på løvskog ved veien inn til barnehagen. Det er vind ute, trærne beveger seg « lever trærne?» spør en av pedagogene.

«Nei, de har ikke øyne» men når det er vind ser de ut som mennesker. Vinden blåser sånn at de beveger seg» sier A

S « ja, de lever fordi at de beveger seg når vinden kommer»

J « nei, de kan ikke snakk…. Vinden blæs dæm men de blæs ikke bort»

E « lever ikke»

Lever denne saksen? E «nei» A»jo, når vi gjør sånn ( beveger saksen) « nå lever saksen»

Pedagogene tar frem en hendelse fra i høst. « treet som lå» der samtalen handlet om levende eller dødt. Et av barna så ikke noe sagflis under treet og tenkte dermed at treet var levende.

Bevegelse, øye, kan snakke, om de kan blåse bort, sagflis… Hva er det som gjør at trær lever eller ikke lever?

I flere hendelser merker vi at barna er opptatt av liv og død. Vi er interessert i hvordan barna tenker, ikke å sjekke om de har forstått det «riktige».

Kategorier
Måne

Prosess trær: forberedelser til en installasjon.

Bildene viser oss mange av hendelsene, opplevelsene, oppdagelsene, følelsene, øyeblikkene som har gjort at furutreet har fått sin plass i oss. Det har hjulpet oss til at alle på Månegruppa (pedagogene og barna) kjenner på et «vi». Følelsen av å være sammen i en prossess, å ha noe til felles.

«Furutreet så stort» «høyt vi blir så små»

Med dette som utgangspunkt tar «veien» (prossesen vår ) av til en sti. En sti som handler om å tilrettelegge. Tilrettelegge en installasjon for fellesskapet. Å designe en møteplass der tankene, emosjoner og ideer møtes. En plass hvor flere hender kan jobbe samtidig. En plass som har tatt hensyn til 3 åringens kroppslige aspekter. Vårt «tredje» som hjelper støtter oss til å være på samme «sti».

Pedagogene tar også med i refleksjoner de praktiske forberedelser rundt prosessen.

Møteplassen skal vises godt i rommet, det skal være av et materiale som egner seg for 3 åringen. Samtidig må det være stabilt og i riktig høyde for barna.

En stor Isopor sylinder er noe barna på måne fikk jobbe med før jul, da ble sylinderen endel av kroppen til et reinsdyr. Pedagogene fikk erfare at barna ble fort opptatt av å skrape med neglene på isoporen. Det gjorde at fokuset ble endret i aktiviteten. Dette er noe vi måtte ta med oss inn i planleggingen. Andre hensyn vi måtte ta med, er hvordan leiren kan feste seg på isopor? Vi spurte en Byggmester om hva slags middel som kunne egnet seg til bruk på isopor. Vi fikk anbefalt å bruke mørtel slik at leiren ha noe å feste seg på. Arbeid er i gang…

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

I prosess…

Fargeblyanter og gråblyanter kvesses, et stort ark blir rullet ut på gulvet, vi tester ut flere typer gråblyanter, vi finner ut at B2 er « mykest» når vi tester ut blyantene på et lite ark. J går bort til det store arket « æ tegne et tre» flere følger etter for å finne sin arbeidsplass. Med erfaringene fra høstens prosess med trær tegnes det stamme, mønster som blir bark, greiner for å holde seg fast i, blader, grønt og brunt.

Arbeidsøkten går over i en ny fase når samtalen fortsetter med beskrivelse av våre forskjellige juletre fra hjemmet.

En annen pedagog kommer inn i rommet, og blir invitert inn med et utsagn:

«Æ har hatt et tre i stua mi i jula, æ!» sier pedagogen

«Æ hadd juletre, æ» sier et barn

«Æ hadde furu til juletre»

Dialogen mellom pedagogene fungerer som en vitamininnsprøytning i barnas tanker og samtale, og mange tanker og erfaringer kommer frem:

«Mitt juletre fikk vann»

«Mitt julete trengt også vann»

«Mitt juletre var « late» juletre. Det trengt ikke nå vann.»

I møtet ved fruktmåltidet ser vi på bilder av det vi har gjort, og barna deler sine idéer med hverandre ved å vise og beskrive sine tegninger. Praten gir « næring» og ny inspirasjon, og når vi forteller at vi har rullet ut nytt stort papir med plass til nye trær, springer flere til arbeidsplassen.

« mitt juletre va så stort at æ ikke fikk plass til stjerna»

« jeg hadde kuler på mitt»

« jeg tegner hjerter rundt juletreet fordi jeg er så glad i det»

«æ hadd julekula på mitt juletre»

«stjerna mi va gul så den e nesten usynlig!»

I etterkant av arbeidet ser vi at denne økta fungerte som en oppsummering og restart av prosessen vi har hatt til nå.

Noen vil gå tilbake i tid og ta frem minner og erfaringer fra i høst, andre vil ta med seg nye erfaringer fra jula og juletrær inn i samtalen og tegningene sine. Vi har gjort et dykk i skattekista fra i høst, og nå vet vi mer om hvor vi står og hvor vi skal fortsette neste gang.

Kategorier
Planetringen Barnehage

Snølek inne

På et stort tinnfat bugner det av strimlet papir.

Vi har snø som daler ned på veggen ved bruk av prosjektor. Det blir en del av det estetiske inntrykket av snø i innemiljøet.

Vi skaper en møteplass inne, inspirert av årstiden og snøen vi ser dale ned utenfor. Ett av barna tar med papir i hendene, går til vinduet og ser ut.

«Nø» sier han og peker ut. Så går han mot filmen av snø som daler ned på veggen og peker på snøen der også.

Litt forsiktig i starten før flere barn kommer til og vil være med.

«Snøen daler lett og fint….»

«Snøen» drysses over hodet.

Kroppene åler seg rundt i papirstrimlesnøen.

Det legges hvite dunger varsomt på hodene til hverandre. De betrakter hva som skjer når papiret daler ned i fanget.

«Snøen» klistrer seg fast til kroppen.

Med annet materiale i nærheten blir papirstrimlene brukt til annen aktivitet . Putte i og ta ut.

Kategorier
Komet

Erfaringer med «adventskalender i vår tid»

Vi ville lage en adventskalender der barna virkelig kunne medvirke med sine erfaringer, kunnskap, gleder og forventninger gjennom mange ulike formidlingsmåter eller språk, som vi gjerne kaller det hos oss. Nå vil vi gjerne dele våre erfaringer så langt.

Barna kobler seg på sin samarbeidspartner fra morgenen av, med et lurt blikk. «Idag er det vår tur, sant?» hører vi. De deler en felles spenning og sender hverandre smil og gnistrende blikk.

På julebiblioteket blir tanker og idéer luftet og diskutert. Barna får ofte nye idéer når de hører vennen sin idé. Vi opplever at de synes det er nyttig og viktig å ha en samarbeidspartner. Barna gir også hverandre fin motstand slik at de må argumentere og hjelpe vennen til å forstå hva de mener.

Pedagogene tilrettelegger for likeverdig dialog om stunden de skal skape og gir rom for at barna får tid til å uttrykke seg, utdype sin tanke og til å ta den andres perspektiv.

I gjennomføringen av stunden, blir samspillet finstilt og oppmerksomt, fordi vi er godt forberedt og det kjennes betydningsfullt det vi skaper sammen.

I den vakre gulkledde boksen gjemmer vi julehemmelighetene som barna skal vise frem. Vi ser at det er viktig for barna å få holde på hemmeligheten, og at det er ærefullt for de andre å få se til slutt.

Alle de små hemmelighetene barna har tatt med danner til sammen en felles historie om jul, om oss, våre verdier og om verden vi lever i.

Vi merker godt at dere har snakket med barna hjemme, for de kommer godt forberedt og er klare for oppgaven sin. Selv om det er i barnehagen vi planlegger stunden, er dere i familien sin rolle viktig. Dere bygger sammen grunnmuren slik at barna klarer å formidle sin fortelling. Da legger vi tilrette for at barna blir kompetente og kjenner seg betydningsfulle.

Vi har satt sammen adventspar for å gi alle barna en samarbeidspartner som kan gi dem en likeverdig dialog, som både kan utfordre og støtte hverandre og der barna kan lytte til hverandre og komme med innspill, forhandle og være fleksible.

Vi har knapt sett kometgjengen så lydhøre og engasjerte i adventsstunden som nå. Alle bidrar med sin energi, innsats, tanker, meninger og formidling og ikke minst med sin lytting og oppmerksomhet. Vi tror det handler om at vi skaper noe viktig, at dette er vårt i fellesskapet.