Flere og flere barn tegner i Ugletårnet nå. De blir inspirert av hverandre, materiale som ligger på bordet og vi ser en større glede og mestring når de tegner.
I dag har noen valgt det konkrete i form av fugler, pinnsvin og ekorn i tre, mens andre har valgt det abstrakte.
Barna transformerer det tredimensjonale til tegning, de bruker ulike teknikker og setter sitt unike preg på det de tegner.
Med drivved og gress, tar noen av barna med seg minner fra sommerferien i Spania. Palmetrær med kokosnøtter vokser seg større og større i sandkassen ved Ugletårnet🌴🏝
Vi møtte ei furu på Steffensletta.
Den var veltet, både levende og død på samme tid, den gav oss utfordringer, mestring, glede og undring.
«Konglan lukte honning.»
«Det e grønne kongla og grå kongla!»
«Dæm grønne konglan e klissat.»
«Det e skummelt når man sitt fast i greinan!»
Å bli kjent med farger og fargeblyanten som redskap.
Vi holder i blyanten, den puttes i munnen, de samles for å få flest mulig i hendene, lager streker på papiret. Ettåringene ser på hva pedagogene og vennene gjør. Et begeistret «oioi» når de ser streken de lager.
Stort ark på gulvet, felles møteplass.
Vi samles på gulvet over et stort ark som er tapet fast. Et barn setter seg på papiret med blyant i hånden . Flere kommer til og vil være med. Det oppstår et fellesskap i aktiviteten.
Å ramme inn aktiviteten.
Vi rammer inn aktiviteten ved å holde oss på papiret med blyantene. Vi sitter, ligger, samles i klynge oppå papiret. Armene beveger på seg, blyantene lager fargestreker ut i fra kraften på armen som beveges.
«Barn har kroppen og sansene forrest når de prøver å begripe verden. De tar på, lukter på og putter ting i munnen i det uendelige, nettopp fordi de oppfatter gjenstander og fenomener med kroppen før de forstår dem med tankene(A.Kjær. Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.19).
Hvordan starter vi et prosessarbeid?
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess.
Læring skjer gjennom undring og refleksjon.
Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).