På Steffensletta møtte vi et forunderlig, majestetisk og eventyrlig tre.
Møtet med treet som lå tar vi med oss som utgangspunkt i arbeidet denne uken. Vi har forsøkt å fange opp og beskrive følelsen i møtet i ord:
Treet gir følsomhet og knytter oss sammen
Bevegelsene våre møter en majestetisk kraft i treverket
Grønne kongler samles som dyrebart gull
Filosofiske samtaler om sagflis, levende og død
Barken – overflate, fargespill og forunderlige former
Barna har brukt mange ulike språk for å uttrykke disse følelsene som oppsto i møtet; tegning, maling, samtaler, utforsking av materialer og bevegelser. Vi startet med å jobbe felles i stort format fordi vi trenger hverandres tanker.
Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)
Å bli kjent med farger og fargeblyanten som redskap.
Vi holder i blyanten, den puttes i munnen, de samles for å få flest mulig i hendene, lager streker på papiret. Ettåringene ser på hva pedagogene og vennene gjør. Et begeistret «oioi» når de ser streken de lager.
Stort ark på gulvet, felles møteplass.
Vi samles på gulvet over et stort ark som er tapet fast. Et barn setter seg på papiret med blyant i hånden . Flere kommer til og vil være med. Det oppstår et fellesskap i aktiviteten.
Å ramme inn aktiviteten.
Vi rammer inn aktiviteten ved å holde oss på papiret med blyantene. Vi sitter, ligger, samles i klynge oppå papiret. Armene beveger på seg, blyantene lager fargestreker ut i fra kraften på armen som beveges.
«Barn har kroppen og sansene forrest når de prøver å begripe verden. De tar på, lukter på og putter ting i munnen i det uendelige, nettopp fordi de oppfatter gjenstander og fenomener med kroppen før de forstår dem med tankene(A.Kjær. Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.19).
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Kordan kan vi gå under jorda og under veien og toget?»Vi inviterte til tegning med tegneark i ulike tykkelser, myke gråblyanter og fargeblyanter.Barna ble tydelig inspirert av plassen under treet. De hentet blader og begynte å tegne med sine egne teknikker.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess. Læring skjer gjennom undring og refleksjon. Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).
