Kategorier
Stjerne

Blader hele året

I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.

Hva er det med bladene?

De henger høyt.

De faller ned.

De blåser i vinden.

De lager lyd.

Hvordan er det å kjenne på dem?

Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.

Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.

Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?

Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.

…så skulle de få tørke på et stort fat.

Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.

Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.

Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.

Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.

Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.

Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.

De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.

Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.

Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.

Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.

Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.

Hvordan smaker høstløv?

Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.

Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.

Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?

Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.

«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).

Kategorier
Sol

Hva har skjedd med vannet vi satte ut?

Kategorier
Sol

Ei gammel rot i skogen

Kategorier
Ugletårnet

I dialog med leire

Hvorfor leire? Vi velger leire som materiale i Ugletårnet for å gi barna mulighet til å bruke det som uttrykksmåte til et av de mange språkene de har. Barna er ulike og vi skal la barna få gjøre på mange ulike måter med bruk av forskjellige materialer. Leire er en åpent materiale som gir mange muligheter og er et materiale som kan eksperimenteres med.

Etter å ha jobbet med tegning og det todiminsjonale, har vi vært spent på hvordan barnas møte med leire og det tredimensjonale blir.

Hvordan kan vi jobbe med leire i forhold til trær? Hva skjer i møte med leire? Måten vi har jobbet på, er at barna fikk en liten introduksjon til leire først. Barna fikk sine egne klump leire og de fikk mulighet til å lukte og kjenne på leira med hender og fingre. Noen barna synes at det føltes «myk», noen barn sa «aesj» i første møte med leira og andre barna synes at det føler «klissete». Etter det fikk barna mulighet til å lage lim, en konsistens av vann og leire. Da samlet vi alt og de fikk en fellesoppgave som gikk ut på å lage noe av leire der trær var et viktig stikkord. Hvilke tanker har barna om leire i forhold til trær?

«Det e lett. Vi rulle bare til en tjukk rund form og lager flere av de og så lager vi masse og nok blader til å lime på. Med leirelim»

Oppgaven var ikke lett til alle, men fordi de fikk oppgave til å jobbe sammen fikk dem lære av og inspirere hverandre hvordan de kan jobbe med leire i forhold til trær. Som har blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:

«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom dialogen barna fører med seg selv, med materialer og i det samspillet som oppstår mellom barna»

De felleskapet hørte vi også tilbake i kommunikasjon barna hadde underveis:

«Vi leirer»

«Nå jobber vi sammen!»

«Kanskje vi kan begynne med å lage et trær?»

Barna begynte med å lage blader, stammer, pinner, eller et stort trær. Etter det, lagte dem en helt verden rundt denne trær. Eksempel som hva har blitt lager rundt trær er fugler, snegler, dyr som bor under mosen, huler hvor marker skal bo, slanger, sopp, fuglehus, jente som går i skogen, epler som har datt av fra trærne.

«Først begynte vi med treet og da har vi bygd alt det her, nå har det blitt til en hel skog!»

Kreativiteten og foranderligheten i forhold til leire, har også blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:

«Formene som oppstår i leire gir ofte barna en eksplosjon av ideer til hva bitene ligner på, og hva de kan forestille».

For å få med barnas perspektiv på hva de har laget, har vi spurt barna til å ta bilder. De viser til oss at de har en forhold til hva de har laget, det sier noe om hvor viktig et arbeid er for barna. De vil gjerne vise det til de andre barna som ikke har vært med å lage.

«Æ kjenne det i hjertet mitt, at æ vil ikke at det skal bli ødelagt»

Pedagog rolle, hva gjør vi mens vi jobber med leire? De leirestunder vi har hatt med barna viser oss hvor viktig det er at vi er med som pedagoger. Vi tar en aktiv rolle i starten av aktivitet, for å sette rammer og hjelper dem til å bli kjent med leire. Etter en stund, kan vi som pedagog ta en skritt tilbake og blir litt mer som observatør.

Hvilken påvirkning har leira på oss?

Hvordan kjennes leira ut dagen etter?
«Fuglenest på toppen av treet»
Å fortelle til hverandre hva de har laget
«Hva ser vi gjennom forstørrelsesglass når vi ser på hva vi har laget?»

Kategorier
Sol

Møte med en stooor barkebit

Et stort barkestykke fra ei bjørk blir en ny møteplass for oss på Sol. Det inspirerer, utfordrer og motiverer barna på mange ulike måter. Vi setter oss ned for å se nærmere på den store barkebiten. Det er hardt og ruglete å ta på, hånden møter motstand. En annen plass er det glatt og hånden glir lett.

Vi oppdager et hull. «Mus» sier et barn. Vi må kjenne på hullet og vi må se inni hullet og under stammen, om det er en mus der.

Noen vil tilføre fler materialer. De inspirerer hverandre, og lek og utforsking fortsetter.