Kategorier
Stjerne

Lysglassproduksjon til Høstmartnan gir nye oppdagelser

Vi pedagoger tenker oss at vi velger en posisjon i de ulike aktivitetene vi gjør. Noen ganger går vi foran og viser noe, noen ganger går vi ved siden av barnet og noen ganger går vi bak og følger barnet. Her startet vi med å vise barna en teknikk for å ta på lim på glasset og så rulle glasset i jord.

Da viser et barn oss hvor vakkert det blir når hun drysser brun jord i det hvite limet og bevegelsene til penselen lager mønstre og virvler i limet.

Hun viser også hvordan hun kan bruke hele hånda som pensel og dekke glasset med jord og lim som hun har blandet sammen.

Når barna viser oss sin fascinasjon for materialet og andre teknikker vi kan bruke, passer det å gå ved siden av eller å gå bak og la barnet lede an og få den tiden de trenger.

Kategorier
Ugletårnet

Snøtunnell!

Da barna fant snøhaugen som brøytebilen hadde lagt igjen etter å ha brøyta skøytebanen, gikk de straks igang med å hakke med pinner for å lage ei snøhule.

Vi så at denne jobben krevde større og kraftigere verktøy og en skikkelig dugnad!

Noen graver, noen måker unna snøen og det graves fra begge kanter på en gang.

Denne jobben krever sitt, og barna gir seg ikke! Det jobbes og jobbes, og selv om det er tungt arbeid gir ikke barna opp.

Parallelt med gravingen utvikles en lek, der snøklumpene omdannes til hjort, og barna er på jakt. De samler store og små hjorter.

Gleden er stor når vi skimter lyset igjennom snøskavlen. Dette gir en ny giv og energien er stor i den siste økta for å få til hull gjennom. Før 14-måltidet står to av barna og nesten roper til hverandre:

«Vi ska klar det!»

«Vi gir oss ikke!»

Og sannelig: Med alle store og små bidrag, vi klarte det til slutt!

Kategorier
Mat Planetringen Barnehage

Surt – Søtt – Salt – Bittert – Umami

Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.

Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?  

På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye  og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.

Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. 

Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.

Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.

 Tilvenning av nye smaker

 I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse.  Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.

En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt. 

 Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat. 

Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?                    

Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.

Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .

Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .

Likevel reflekterer vi over: 

Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem? 

IMG_1318.JPG

Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.

IMG_1733.JPG

 «Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.  Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»

……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

Barn med sammensatte ernæringsvansker,  har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra. 

I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.

Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

Introduksjon av nytt materiale på Stjerne

Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.

I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.

Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.

«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?

Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?

Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.

Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.

I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.

«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)

Kategorier
Stjerne

Blader hele året

I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.

Hva er det med bladene?

De henger høyt.

De faller ned.

De blåser i vinden.

De lager lyd.

Hvordan er det å kjenne på dem?

Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.

Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.

Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?

Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.

…så skulle de få tørke på et stort fat.

Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.

Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.

Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.

Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.

Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.

Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.

De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.

Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.

Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.

Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.

Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.

Hvordan smaker høstløv?

Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.

Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.

Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?

Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.

«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).