Planetringen Barnehage

Kostyme hører til på karneval. Hvordan kan vi lage kostymer av papir? Pedagogene forbereder «en base» som barna senere skal sette sitt preg på. Ved å teste ut forskjellige papirkvaliteter og løsninger for så å invitere barna inn, blir prosessen kanskje bedre for både barna og pedagogene.

Et skjørt og en kappe av kvitteringspapir blir sydd.

En av pedagogene kommer for å vise frem skjørtet til de små og store vennene.

«Æ vil lag sånn!»

«Æ ska lag kostyme av papir æ»

«Sigrid snurra papir rundt og rundt»

Små venner som er engasjert

I neste uke tar vi med symaskinen på avdelingen for å sy sammen. Noen har allerede planene klare.

I arbeidet med tegningene jobber vi på en ny måte. Vi prøver å visualisere barnas tanker og stemme gjennom dialog, skriftspråk og tegninger. Det er nytt for Månegruppa å jobbe med tekst. I planarbeidet stiller vi pedagoger spørsmål om hvordan vi skal skrive slik at det blir interessant til barna. Og at de kan kjenne igjen, bli nysgjerrig. Vi ønsker at tekst og bilde skal gjøre barna kompetent med tanke på formidling til foreldre, venner og andre som passerer forbi.

Strukturen i dette arbeidet kan variere. Noen ganger kommer barna til og forteller spontant. Andre ganger inviterer vi til arbeidsmøte. For noen er det en lek der handlingen kommer naturlig. Mens for andre kan et spørsmål være en støtte. Noen kan ha mye å fortelle, mens andre har mindre å fortelle. En hundrespråklighet. Noen leker seg frem til handlingen, mens andre blir praktiske i møte med handlingen. Noen er opptatt av historien, noen av tegningen. Andre vil se på. Alle er like viktige og bidrar ulikt ut i fra hvem de er og hva de synes er interessant.

Barna reflekterer og kommer frem til nye ideer. Handlingen vokser mens vi skriver fortellingen. Mangler det en trampoline? Har jeg glemt å tegne meg selv? Tilbake til arbeidsbordet..

Vi vil ta dere med inn i prosessen og la dere få høre om kjolen vår. Vi spoler tilbake til høsten og da en av pedagogene kom tilbake etter høstferien. Hun spør om vennene kan fortelle hva de har gjort og hvordan de har jobbet med papiret i det siste. En jente henter papiret som har vært våt papirmasse, men som nå er tørket. Hun forteller at det er en kjole. En annen jente sier det er Elsa sin kjole. Vennene lytter og nikker. Stemningen og stillheten i forsamlingen forteller at det er en enighet i den samstemte flokken.

Vi bestemmer oss for å lage en kjole. Barna viser med kroppene hvor stor kjolen skal være.

Pedagogenes refleksjon

Hva er det som gjør at barna ser/tenker en forbindelse mellom papiret og kjolen til Elsa? Er det formen? Er det fargene lys rosa og lys blå? Er det teksturen eller mønstret? Er det vakkert?

Pedagogene prøver å forstå det barna ser. Vi prøver å «hekte» oss på men det er vanskelig. Neste steg blir utfordrende…. Vi reflekter rundt dokumentasjon. Er det fordi kjolen er en ting eller gjenstand, og ikke levende? Når vi jobber med dyr, mennesker og planter som er levende kommer kanskje flere perspektiv inn.

Arbeidet med kjolen er en skapende kollektiv prosess der verdien er «her og nå». Barna har en hensikt og forståelse.

Vi blir kritiske og reflekterer rundt vår rolle: Det har vært mange fine arbeidsstunder. Er det noe vi mere vi kunne fanget opp? Når driver prosessen seg selv? Når må vi som pedagoger «gjødsle» og tilrettelegge? Når er det naturlig at prosessen tar slutt av seg selv?

Kjolen er nå en del av rommet. Når vi jobber på denne måten vet vi ikke alltid om det kommer nye tanker til kjolen slik at det blir videreført, eller om prosessen er ferdig.