Kategorier
Planetringen Barnehage

Lyder kobler oss sammen

Rundt den store sakkosekken står to ettåringer « ååååå» er lyden, blikk veksles så er det to som sier «ååååå» før kroppene faller sakte mot den myke sakkosekken. «mere» «ååååå» slik fortsetter leken og flere venner kommer til.

Når vi går inn fra grovgarderoben til stjerne hører vi «aaaaaa» mens stegene og latteren søker mot den rosa døren.

På kjøkkenet hører vi « heia heia heia» som en magnet strømmer de fleste barna inn fra stjerne til kjøkkenet.

Alle er samlet på stolene før måltid. En håndflate banker mot bordplaten. Flere og flere hender søker bordet. Lyden blir høyere og høyere når de har funnet sin rytme i bankingen.

Pedagogene reflekterer over lyder som er en kode for samspill. Det kobler» ettåringene sammen til VI.

Kategorier
Stjerne

Lekemiljø

På Stjerne har vi et fast basematerial som er tiltenkt ettåringen. I år har vi tilført material som skaper lyd og dette skinner litt sterkere i rommet akkurat nå. Når vi flytter rundt på det faste materialet og lager nye lekemiljø, oppstår det nye møter mellom barn- material, barn- barn og barn- pedagoger.

«Barn leker først og fremst fordi det er spennende og meningsfylt, samtidig som det er barnas viktigste arena for læring. I leken leker de ut følelser, bearbeider inntrykk og håndterer konflikter. De samarbeider, skaper relasjoner, bruker kreativiteten og fantasien sin. For barna er leken indremotivert og et av barnas hundre språk.» (Årsplan for Planetringen barnehage)

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Et møte med is

Rundt måltidet går praten om utetiden.

«Har dere gått på isen?»

«Det va glatt»

Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.

«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.

Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.

Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.

Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.

Kategorier
Måne

Kula, banen, rulling…

Vi utforsker, ikke bare en ting, men flere.

Hvor går kula raskest? Den sida med rør som er høyt opp eller der rørene er lavere?

Hvor skal røret settes for at kula skal gå oppi?

Hvordan få kula til å hoppe og attpåtil havne oppi det store fatet?

Når vi ruller, hva kjenner vi på da? Spenning, svimmelhet, motstand i kroppen? Adrenalin?

Vi ruller nedover, bortover og oppover. Når vi ruller nedover, går det fort og vi vet ikke hvor vi havner, bortover må vi ta i mer med musklene våre og når vi skal rulle oppover, ruller vi ned igjen.

En pedagog begynner å rulle sammen med barna – hva kjenner hun på? Svimmelhet, ubehag, spenning, minner fra egen barndom som dukker opp, adrenalin. Tør jeg å slippe meg helt opp? Tenker konsekvenser og reserverer seg.

Vi ser på glasskula – kan alle kuler kastes eller trilles? Kula sendes rundt og barna forteller hva de ser. På den ene sida er bobla stor og når vi snurrer rundt, blir den mindre og vi ser lyset som lager et «bål» i kula.

Kuler er også sentral når vi dekker på til selskap.

Kategorier
Komet

Prosessarbeid med Lys installasjon: «Indigo»

Malerommet er rigget klart for en arbeidsøkt.

12 barn står rundt den hvite sylinderformede søylen. De tar, kjenner og betrakter sylinderen. Gamle minner dukker opp hos barna. Barna deler erfaringer fra tidligere prosesser. Idag skal vi bruke en akrylmaling som har bedre festeevne, sterkere i fargene og tykkere i konsistens. Pedagogen forteller at vi tar på oss malerfrakk i dag. De henter malefrakkene. I mens praten går i rommet, finner barna frem malefrakkene og hjelper hverandre å ta dem på.

Jenta som har laget arbeidstegningen tar ordet i gruppen og deler ut ansvar. «du kan male oransje, du kan male mørke rosa, du kan male blå, du kan male rød, du kan male grønn, du kan male gul og jeg kan male indigo.

Pedagogen strekker seg etter malingen i tur og orden. «Hva er Indigo?» spør Zoi.

Jenta svarer «det er en farge i regnbuen»

«Å?», Det har jeg aldri hørt før. Hvordan ser denne fargen ut? Svarer Zoi.

Jenta; «Det er litt blå og litt lilla.

Pedagogen heller oppi litt av blå fargen og litt av lilla fargen i en kopp og blander sammen. «Værsegod!»

Alle barna har fått hver sin farge og jenta tar et overblikk i rommet og reiser seg opp. «Hun forteller at vi skal male en lang strek som går fra bunn til topp på sylinderen, opp og ned»

Pedagogene opplever et sterkt engasjement rundt aktiviteten. Vi ser på regnbuen som en metafor inn i denne økta, hvor alle barna trengs for at regnbuen skal bli komplett.