Kategorier
Komet

Vi reiser avsted…

Etterhvert som flyet til Kometgruppa begynner å ta form starter også leken. Flyet er ikke ferdig. Det er i en prosess der ting blir til underveis i lek og aktivitet.

Det gir oss mulighet til å reflektere videre sammen med barna om hva vi kan gjøre, og hvordan.

«Vi må jo ha knappa i flyet. Her e en magisk glitterknapp å starte flyet med».

«Så må vi ha ratt»!

«Det må være på et bord foran i flyet. Vi treng et litt skeivt bord foran te knappan og styringa.»

«Så må det være lys under knappan, og i taket på flyet».

I mellomtiden tar vi oss en flytur. Det fylles opp med stoler inne i flyet og de imaginære sikkerhetsselene kommer på.

Hvor skal vi?

«Vi ska reise te Serbia».

Vi fyrer opp prosjektor og pc, og finner en flight med takeoff og landing. Den ser vi på veggen, gjennom flyvinduet, mens vi sitter på stoler inne i flyet.

«Vi kjæm te å kræsje med den stolpen der»!

«No landa vi».

«Det riste når vi landa».

Barna rister med både kropp og stemmen sin.

«No e vi i Serbia»!

Et annet barn vil til Island hvor mammaen kommer fra, og vi flyr videre over Island. Han vil gjerne vise frem hvordan det ser ut der.

Vi tilfører det digitale til leken for å gi det en ekstra dimensjon, og vi ser at det skaper samhold, fantasi og spenning. Flyet bli både en fysisk og en digital møteplass.

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Papirfly og digitale verktøy

Et par papirfly på starten av dagen utviklet seg til å bli en felles aktivitet. Møteplassen på scenen fikk en ny rolle i leken.

Kategorier
Stjerne

Papir og digitale verktøy

Sammen med papirfuglene tilfører vi projektor med film av fugler som flyr. I tillegg spiller vi fuglekvitter i bakgrunnen.

Kategorier
Ugletårnet

Papirets kvaliteter

I Ugletårnet sin prosess om småkryp og insekter, er vi på leting etter detaljer og kvaliteter hos våre små venner.

Hva liker de?

Hvor bor de?

Hva spiser de?

Hva liker de å leke med?

Hvordan går sneglen?

Hvordan kan marihøna fly?

Vi har lett i skogen, i mikroskopet, i bøker, i tegningene våre, i fantasien, i saktefilmer, hurtigfilmer og i animasjonsfilmer.

Tidsforløp av snegle sett gjennom plexiglass

Vi har jobbet i materialet papir, og nå kommer våre kunnskaper om papirets kvaliteter til nytte for oss. Dette insektet gav oss assosiasjoner til gresshoppebein, men det er et slags vannpinnedyr.

Papirets spenst, gjør at det kan hoppe som gresshoppa

https://youtu.be/WyM-2BkQom8

«Barnas hender jobber som forskere, eksperimenterer og erfarer materialet, mens i deres eget hode leker, tegner og skaper de.» (Referat fra refleksjoner med lederteam 28.09.21)

Kategorier
Komet

Hvordan lager man en hit?

«Vi har tegnet maur»

«Små tomater»

«Bæsje, bæsje, bæsje!»

Hvordan lager man en hit?

Dette er sanger komponert og spilt inn av barn i Kometgruppa som har blitt hits i gruppa – altså en sang barna husker og går og synger på videre i dagen sin. Så hvilke kvaliteter må en sang ha for å bli en hit?

Vi må ikke tro at dette er tilfeldige lyder og ord eller bare utforskning! Når vi tar på oss musikerbrillene kan vi identifisere hvilken kunnskap barna har for å kunne lage en hit.


Når vi skaper musikk har dette en lang forhistorie og forberedelse for barna. De bruker sitt musikalske språk som de har bygd opp av sine erfaringer helt fra de var babyer da de eksperimenterte med å lage og herme lyder med stemmen sammen med sine nærmeste. Vi kan gjerne kalle musikk et språk som kommer før verbalspråket og er en forutsetning for ordene. (Bjørkvold)

Alle disse sangene har spontaniteten i seg. Det spontane oppstår i det de holder på med men også i dialogen mellom to barn eller mellom barn og materiale.

Sangene inneholder også ofte en overraskelse eller humor, som «Små tomater, dai-di-dai» som barna lo lenge av, eller «Bæsje, bæsje, bæsje!» som kan sammenlignes med på-kanten-humor for 4-5 åringene.

Melodien har en tydelig form og forholder seg til en toneart. Dette gjør at det får en sammenheng og vi oppfatter det som en melodi som vi kan gjenta.

Rytmen kommer av teksten, men i alle disse hit’ene har barna fått det til å passe i 4-takt, altså at vi kan telle til 4 sammen med sangen ved enten å legge inn pause eller strekke teksten så det passer eller fylle inn noen «Ja, ja».

De digitale verktøyene gir mange nye muligheter, men med sine blinkende farger og utallige knapper kan de være til hinder for at barna får brukt hele sitt musikalske språk og ikke minst for spontaniteten og humoren. Vi erfarer at med nye verktøy som GarageBand på Ipad, trenger vi mye tid til å prøve ut og jobbe med verktøyet selv om materialet toner og rytme er kjent. Det er litt som en kunstmaler som får et helt nytt verktøy til arbeidet. For å finne ut hvordan det fungerer og hva det kan brukes til, må det undersøkes og prøves grundig. Vi merker en stor nivåforskjell når barna bruker digitale verktøy som er nye for dem og når de bruker stemmen som de har erfaring med gjennom mange år. Da virkelig klinger det!

Spontanitet, humor, melodi, tempo, rytme, gjentagelser, form – høres det ut som en hit?