Vi forbereder oss til advent. Sammen henter vi materialer til et miljø med tanke på advent.




Etter hvert vil miljøet bære enda mer preg av advent.
Vi forbereder oss til advent. Sammen henter vi materialer til et miljø med tanke på advent.
Etter hvert vil miljøet bære enda mer preg av advent.
Et stort område med mange hus
Mange mennesker
Mange gamle biler
Mange dører
Mange vindu
Bilvei og trafikklys
Fortau
En butikk og en kafé sånn at vi kan ha det hyggelig.
Barna i Ugletårnet snakker sammen om hva en by er og hva som fins i en by, og hva som fins på vårt sted, Vikhammer og Vikhammeråsen. Barna har mange erfaringer og historier de vil dele. De fleste historiene er veldig lokale og handler om eget nabolag
Hvordan får man en by til å henge sammen?
Hva skal være i mellom?
Hva bygger sammen en by?
Vi må ha veier, rundkjøringer, motorveier og snarveier! Parkeringsplasser må vi også ha, og garasjer, brannstasjon, flytårn, og flyplass.
«Vi har bygd sammen byen, vi!»
Et fast grep holder en rød lenke med plastsirkler i hendene. Hendene beveger seg rytmisk, blikket er fast rettet mot lenken, så kommer det en egenartet raslelyd. Etter noen sekunder stopper bevegelsen, hånden med lenken løftes rolig opp mot øret.
Pedagogenes refleksjon; Vi observerer barnet som vi opplever som er dypt konsentrert i sin utforskning. Hun ser og oppfatter lyden som lages når hun rasler i lenken. Hun løfter hånden med lenken opp mot øret for å lytte enda nærmere til lyden. Hun opplever at det kommer ingen lyd. Hun bruker flere sanser for å prøve å forstå lyden, forstå hvordan den oppstår.
Munnen møter et rør av plast. Stemmen lager lyd inn i røret; hooo. Flere par øyne kikker opp fra det de holder på med, de vender seg mot lyden. På fatet ligger det mange rør. Flere blir løftet opp og puttet inn i nye munner ; hooo, hooo, hooo….
Pedagogenes refleksjon ; vi observerer at barna erfarer sin egen stemme på nytt, gjennom røret får stemmen en annen klang, møte gir humor og nye oppdagelser.
En gruppe med barn som er født samme år, et rom tilrettelagt for å møtes gjennom lyd.
Felles erfaringer som samler oss, vi oppdager hverandre. Vi deler og hermer ideer, inspirerer hverandre.
En indremotivert motor i barnet som søker kunnskap, erfaringer og forståelse.
I vårt læringssyn er barnet motoren i sin egen læring. Pedagoger tilrettelegger for hundrespråklige uttrykk som driver oss fremover. Vi ser på barnet som rikt og kompetent, der alle bringer inn noe i fellesskapet. Vår ulikhet er en styrke for oss, med barnas ulike uttrykk.
Barnehagen skal skape en kultur der lek og utforskning blir sentrale veier til læring.
Barn lærer hele tiden, vi stykker ikke opp prosessene, og all læring verdsettes like høyt.
Grunnmuren er gode relasjoner i gjensidighet med menneskene, det fysiske miljøet og materialet som vi omgir oss med. Vi mener at læring og kunnskap bygges opp gjennom barnas deltagelse i lek, aktiviteter og relasjoner. Læring skjer gjennom prosesser der pedagogene legger til rette for og støtter barnas utforskning, undring og nysgjerrighet. Barn bidrar i egen og andres læring gjennom tidligere erfaringer. De støtter og utfordrer hverandre til neste steg i sine og andres læringsprosesser. Ved å tilrettelegge for mangfold og felleskap, ønsker vi å gi barna mulighet til å bruke sine egne uttrykksmåter og strategier.
Vi forbereder oss til boklansering, og dette er en type fest vi ikke har laget før.
Vi vil gjøre ære på vår venn Juni!
Barna kommer frem til at rosa, lilla og litt blått er viktige farger. Juni har et horn i panna si og står alltid på gresset med mange blomster rundt seg.
Hornet i panna går igjen i barnas tegninger av Juni, og dette gir inspirasjon til bordpynt i Junistil!
Bordkort til alle gjestene måtte vi ha, og de måtte pyntes med glitter og stas!
Nå er vi så spente på boklanseringsfesten at vi har jobbet hardt med å få formiddagen til å gå så fort som mulig!
Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?
Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.
Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.
Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?
Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.