Å sette seg i gjenklang med noen er en aktiv handling. Vi erfarer gang på gang at det er aktivitetene som er det viktigste for å skape en relasjon til noe.
Stikkord: gjenklanger
Gjennom observasjoner og refleksjoner har rytme dukket opp som et sentralt ord for «gjenklanger» på Månegruppa. Vi ser mange ulike rytmer hos 3-åringene:
- Noen finner en rytme selv, mens andre har behov for hjelp til å finne en rytme.
- Barna møtes gjennom rytme
- Telling
- Ordrytme
- System
- Leikerytme: vi ser harmoni og disharmoni i leiken. Når er det harmoni og disharmoni?
- Hvordan påvirker barna leikerytmen til hverandre?
- Vi har en dagsrytme
- Vi har en to- ukersrytme med utestart og innestart
- Vi ser en rytme i barnas utelek og innelek
Akkurat nå ser vi at kuler vekker en gjentakende nysgjerrighet både inne og ute. Ute der rørene inviterer til kulebaner, bøtter som blir «blink» for kulene og inne der klinkekuler og steinkuler skaper lyd og rytme i et fat eller en kjele eller rett og slett at barna studerer de ulike kulene. Vi ser en gjenklang i barnas møter med kulene.
På gruppemøtet snakket vi om «lekerytme». Hva betyr ordet lekerytme for oss på gruppa? Både inne og ute ser vi at barna viser interesse for forskjellige typer lek.
Når vi er inne og når vi er ute finner barna sin egen rytme i leken. De kan bli påvirket av de andre barna og de kan finne på leken selv. Noen finner en rolig aktivitet, mens andre har lyst til å leke en rollelek sammen. Noen har lyst til å utforske nye materialer, mens andre har lyst til å bruke kroppen sin for å utforske. Finner barna hverandre i lek fordi de har den samme lekerytmen?
Vi har forsøkt å designet et miljø som kan by på undring, oppdagelser, gi spørsmål, skape nysgjerrighet, se, gripe øyeblikk og skape dialoger.
Videre stiller pedagogene ulike spørsmål til refleksjon:
🟡 Hvordan energi får vi av miljøet?
🟡 Hvordan blir relasjonene? I gjenklang med hverandre, miljøet og materialet?
🟡 Ser vi noen endring i leken?
🟡 Hvilke dialoger får barna i møte med gjenklangene fra lyset og materialet?
🟡 Hva blir barna opptatt av i møte med lyset?
Vi har jobbet en stund nå, med vår Lys installasjon på Komet. arbeidstegningen var klar og vi hadde montert opp stendere og festet ulike plexiglass, krystaller og ulikt materiale som kunne reflektere lys.
Likevel opplevde pedagogene at installasjon respondert ikke forventninger. Vi fikk ikke wow effekten vi ønsket, det ble ikke solid og lite estetisk, ikke fikk vi responsen av sol lyset som vi ønsket. Noe måtte endres.
Vi måtte trekke oss et steg tilbake og tenke på nytt.
Zoi reflekterer med Else Mette rundt valget av installasjonen og om bakgrunn for de valgene som ble gjort underveis. I refleksjonene blir det skapt nye tanker om å bruke effekten av det naturlige sollyset fra vinduene, slik som vi ble betatt av rosevinduene i domen. Vi tar med oss tankene til neste gruppemøte.
Lydinstallasjon
I den siste tiden har vi planlagt lydinstallasjon til verandaen vår. I forberedelsene har pedagogene reflektert over; hva bør henge høyt/lavt? Hva er godt å gripe? Lyd? Klang? Material kombinasjoner? Farger? Uttrykk? Holdbarhet? Fellesskap?
Takk til familiene som har tatt med, saget, kuttet og borret material. Pedagogene har jaktet, testet og montert med tanke på utforskning av lyd. Nå er lydinstallasjon iscenesatt som en velkomst til barna. Hvordan vil 1 åringen møte/ gripe installasjon ? Hvilken vei viser barna oss videre i prosessen?
VI ØNSKER OSS ENDA MER MATERIAL