Det er tidlig morgen. Lyset er dempet, og vi kan høre at aktiviteten har startet opp som en fortsettelse på det vi gjorde i går. Når nye barn, foreldre og personale kommer inn, blir de guidet av barna som er i gang som byggmestere. De blir guidet forbi utskårne, lakkerte kleshengere, stubber med orange lokk, staver av sedertre og lister med en fargestripe, store trebokstaver og små puter av fargerikt nylonstoff. Det gløder og glitrer i øynene til de som tar i mot vennene sine inn i denne verden de har bygget sammen denne morgenstunden. Barna som kommer geleider verdensvant sine foreldre inn i sin verden og vår kultur, der ingrediensene er materialrikdom, skaperglede, fellesskap, stolthet og velkommenhet.
Stikkord: hundrespråklighet
Rausheten i gruppa kommer frem på en ny måte når den som har spikket sammen med familien sin lar et annet barn få bidra med å male figuren.
Mangfold i trematerialer
Når vi tar trematerialer (f.eks pinner/drivved) fra materialkasser og legger tilrette for flere møteplasser kan det gi veldig mange muligheter. Vi tok med trepinner til fotballbanen, hengte det opp på veggen og tok det med inn. Hver plassering gir nye muligheter til andre uttrykk med samme materialer. Det viser at fysiske miljøet er viktig for hvilken type lek som foregår.
Treet som lå…
På Steffensletta møtte vi et forunderlig, majestetisk og eventyrlig tre.
Møtet med treet som lå tar vi med oss som utgangspunkt i arbeidet denne uken. Vi har forsøkt å fange opp og beskrive følelsen i møtet i ord:
Treet gir følsomhet og knytter oss sammen
Bevegelsene våre møter en majestetisk kraft i treverket
Grønne kongler samles som dyrebart gull
Filosofiske samtaler om sagflis, levende og død
Barken – overflate, fargespill og forunderlige former
Barna har brukt mange ulike språk for å uttrykke disse følelsene som oppsto i møtet; tegning, maling, samtaler, utforsking av materialer og bevegelser. Vi startet med å jobbe felles i stort format fordi vi trenger hverandres tanker.
Flere bilder i samme ramme
Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)