Når vi tar trematerialer (f.eks pinner/drivved) fra materialkasser og legger tilrette for flere møteplasser kan det gi veldig mange muligheter. Vi tok med trepinner til fotballbanen, hengte det opp på veggen og tok det med inn. Hver plassering gir nye muligheter til andre uttrykk med samme materialer. Det viser at fysiske miljøet er viktig for hvilken type lek som foregår.
På Steffensletta møtte vi et forunderlig, majestetisk og eventyrlig tre.
Møtet med treet som lå tar vi med oss som utgangspunkt i arbeidet denne uken. Vi har forsøkt å fange opp og beskrive følelsen i møtet i ord:
Treet gir følsomhet og knytter oss sammen
Bevegelsene våre møter en majestetisk kraft i treverket
Grønne kongler samles som dyrebart gull
Filosofiske samtaler om sagflis, levende og død
Barken – overflate, fargespill og forunderlige former
Barna har brukt mange ulike språk for å uttrykke disse følelsene som oppsto i møtet; tegning, maling, samtaler, utforsking av materialer og bevegelser. Vi startet med å jobbe felles i stort format fordi vi trenger hverandres tanker.
Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)
Vi møtte ei furu på Steffensletta.
Den var veltet, både levende og død på samme tid, den gav oss utfordringer, mestring, glede og undring.
«Konglan lukte honning.»
«Det e grønne kongla og grå kongla!»
«Dæm grønne konglan e klissat.»
«Det e skummelt når man sitt fast i greinan!»
Å bli kjent med farger og fargeblyanten som redskap.
Vi holder i blyanten, den puttes i munnen, de samles for å få flest mulig i hendene, lager streker på papiret. Ettåringene ser på hva pedagogene og vennene gjør. Et begeistret «oioi» når de ser streken de lager.
Stort ark på gulvet, felles møteplass.
Vi samles på gulvet over et stort ark som er tapet fast. Et barn setter seg på papiret med blyant i hånden . Flere kommer til og vil være med. Det oppstår et fellesskap i aktiviteten.
Å ramme inn aktiviteten.
Vi rammer inn aktiviteten ved å holde oss på papiret med blyantene. Vi sitter, ligger, samles i klynge oppå papiret. Armene beveger på seg, blyantene lager fargestreker ut i fra kraften på armen som beveges.
«Barn har kroppen og sansene forrest når de prøver å begripe verden. De tar på, lukter på og putter ting i munnen i det uendelige, nettopp fordi de oppfatter gjenstander og fenomener med kroppen før de forstår dem med tankene(A.Kjær. Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.19).
