Vi tilrettelegger for maling ute. Med ulike redskaper som pensler i ulik størrelse, svamp, kam og pinner. Noen maler med store bevegelser og bruker mye maling. Mens andre er litt forsiktigere og maler på små detaljer. Noen observerer lenge først.Det lages mønster i malinga med kammen og pinnen. Kammen lager en skrapelyd når den trekkes frem og tilbake. Noen er i aktiviteten lenge, mens andre kommer og går.
Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltagelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. Kilde: Rammeplam, Kunst, kultur og kreativitet s. 50
Når vi velger materialer ønsker vi at det skal være åpent og invitere til å brukes på ulike måter. Noen materialer er kanskje mer åpne enn andre. Når vi kjøper/ henter inn nytt materiale kan vi reflektere rundt dets åpenhet; har barna erfaring med dette fra før? Om de har det, hvordan kan vi utvide tankene rundt bruk av materiale? Kan materialet brukes sammen med annet materiale?
«Vi ser på det fysiske miljøet og materialet som en viktig del av det pedagogiske arbeidet. Det skal gjenspeile verdisynet vårt og har stor betydning for godt samspill, gode læringsarenaer og ulike muligheter. Rommene skal bære preg av materialrikdom og skal stimulere barnas fantasi og kreativitet. Det skal bidra til meningsfylte opplevelser, relasjoner og utforskning.» (Årsplan, Planetringen barnehage)
Til prosjektet vårt om supersneglen og karnevalet lager vi en kjempestor supersnegle vi skal ha med oss i rommet på karnevalsdagen. Det er spennende og klissete å forme med papir og tapetklister!
Ved å lage denne sneglen kjempestor, er det plass til mange hender, mange detaljer og mange idéer!
I Ugletårnet sin prosess om småkryp og insekter, er vi på leting etter detaljer og kvaliteter hos våre små venner.
Hva liker de?
Hvor bor de?
Hva spiser de?
Hva liker de å leke med?
Hvordan går sneglen?
Hvordan kan marihøna fly?
Vi har lett i skogen, i mikroskopet, i bøker, i tegningene våre, i fantasien, i saktefilmer, hurtigfilmer og i animasjonsfilmer.
Tidsforløp av snegle sett gjennom plexiglass
Vi har jobbet i materialet papir, og nå kommer våre kunnskaper om papirets kvaliteter til nytte for oss. Dette insektet gav oss assosiasjoner til gresshoppebein, men det er et slags vannpinnedyr.
«Tenk om vi bare hadde tegna gresshoppa da, da hadde den ikke virka! De her kan jo hoppe!»Papirets spenst, gjør at det kan hoppe som gresshoppa
Materialvalget barna gjør, er ingen tilfeldighet. Når sommerfuglens kropp er av tykk papp og vingene av tynn, nesten gjennomsiktig papir med tydelig struktur – da kan vi se barnas erfaringer med sommerfugler komme til uttrykk i det de lager.
«Barnas hender jobber som forskere, eksperimenterer og erfarer materialet, mens i deres eget hode leker, tegner og skaper de.» (Referat fra refleksjoner med lederteam 28.09.21)
Dette er sanger komponert og spilt inn av barn i Kometgruppa som har blitt hits i gruppa – altså en sang barna husker og går og synger på videre i dagen sin. Så hvilke kvaliteter må en sang ha for å bli en hit?
Vi må ikke tro at dette er tilfeldige lyder og ord eller bare utforskning! Når vi tar på oss musikerbrillene kan vi identifisere hvilken kunnskap barna har for å kunne lage en hit.
Når vi skaper musikk har dette en lang forhistorie og forberedelse for barna. De bruker sitt musikalske språk som de har bygd opp av sine erfaringer helt fra de var babyer da de eksperimenterte med å lage og herme lyder med stemmen sammen med sine nærmeste. Vi kan gjerne kalle musikk et språk som kommer før verbalspråket og er en forutsetning for ordene. (Bjørkvold)
Alle disse sangene har spontaniteten i seg. Det spontane oppstår i det de holder på med men også i dialogen mellom to barn eller mellom barn og materiale.
Sangene inneholder også ofte en overraskelse eller humor, som «Små tomater, dai-di-dai» som barna lo lenge av, eller «Bæsje, bæsje, bæsje!» som kan sammenlignes med på-kanten-humor for 4-5 åringene.
Melodien har en tydelig form og forholder seg til en toneart. Dette gjør at det får en sammenheng og vi oppfatter det som en melodi som vi kan gjenta.
Rytmen kommer av teksten, men i alle disse hit’ene har barna fått det til å passe i 4-takt, altså at vi kan telle til 4 sammen med sangen ved enten å legge inn pause eller strekke teksten så det passer eller fylle inn noen «Ja, ja».
De digitale verktøyene gir mange nye muligheter, men med sine blinkende farger og utallige knapper kan de være til hinder for at barna får brukt hele sitt musikalske språk og ikke minst for spontaniteten og humoren. Vi erfarer at med nye verktøy som GarageBand på Ipad, trenger vi mye tid til å prøve ut og jobbe med verktøyet selv om materialet toner og rytme er kjent. Det er litt som en kunstmaler som får et helt nytt verktøy til arbeidet. For å finne ut hvordan det fungerer og hva det kan brukes til, må det undersøkes og prøves grundig. Vi merker en stor nivåforskjell når barna bruker digitale verktøy som er nye for dem og når de bruker stemmen som de har erfaring med gjennom mange år. Da virkelig klinger det!
Spontanitet, humor, melodi, tempo, rytme, gjentagelser, form – høres det ut som en hit?
