Vi pedagoger vil gjerne vise barna jordens fantastiske kraft, hvordan den kan gi liv til frøene som ligger i dvale.
I møte med det bittelille karsefrøet forandrer barnas bevegelseskvalitet seg. Fra å bruke store bevegelser med jorda, bruker de nå et varsomt pinsettgrep på frøet.
Inni dette glasset med jord, fant vi en liten potet!
Vi passer på at jorda får vann fra spruteflaska.
Barna viser oss at de gjerne vil utforske jorda mer. De rører rundt i den, kjenner på, drysser og finner små ting og detaljer inni jorda. Det er tydelig at de ikke er ferdig med denne delen av prosessen.
Nå blir det spennende å se om noe kommer opp av jorda!
I Ugletårnet leser vi lengre bøker med mange kapitler gjennom året.
I år har vi lest Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl. Ei fantasifull og spennende bok med rikt språk – så rikt at noen av ordene ikke fins noen andre steder enn hos Roald Dahl!
«Der er Violet! Hun ble lilla og blåste seg opp som et stort blåbær!»
Da siste kapittel var ferdig lest, begynte vi å planlegge kino i Ugletårnet slik at vi kunne oppleve historien på nytt sammen.
Gullbilletter produseres
Ved å scanne billetten, kunne man få en kopp popcorn til filmen fra kiosken
Under filmvisningen snakket barna om det de så og karakterer de gjenkjente:
«Der er Augustus Gloop!»
«Ja, det er han som spiser sjokolade HVER dag, ikke bare på lørdager!»
«Ikke dett i sjokoladeelva, Augustus!»
Plutselig kom den ekte Willy Wonka inn og ønsket alle velkommen til sjokoladefabrikken sin! Han hadde med seg en liten rute smaksprøve til hver av gjestene. Det var hans nyeste sjokoladeoppfinnelse, og han beskrev smaken i detalj.
Han spurte barna om de kunne spise den lille sjokoladeruta like sakte som Charlie, tror du de klarte det?
Under filmvisningen snakket barna med vennene om det de så, diskuterte handlingen og delte spenning og fryd, fortvilelse og glede med hverandre. Vi tror dette er barnas måte å forholde seg til det de møter som gruppe. Det er en selvfølge for dem å dele tanker og opplevelser med vennene sine.
På frokostbordet møter vi frodige, gule Krystantemum. Vi begynner å planlegge en tegneoppgave etter frokokost. Hva er egentlig en oppgave? Det høres spennende ut. Blomster er ganske omfattende når vi begynner å se på dem – en laaang stilk, masse blader, noen knopper så små at det er vanskelig å se at det skal bli en stor, gul blomst, noen større knopper som viser frem gulfargen sin littegrann og store knopper som snart viser seg frem som som en liten blomst. Øverst blomstrer de størst blomstene så fint med kronbladene sine.
En oppgave er vanskelig, men ved hjelp av oppdeling av hele blomsten, kan vi få til en start. Stilken studeres -«den har sånn stripa nedover», et annet barn ser på bladene – «bladene har sånne», sier hun og viser med hendene blader som er taggete og ujevn.
Den store blomsten består av mange små kronblader. Litt vanskelig, så vi holder på å gi opp. Vi tillater oss derfor å plukke av noen kronblader for å se hvert enkelt blad. Det krever fokus og konsentrasjon, så arbeidsøkten blir ikke så lang, men det er ikke så farlig, det er en start.
