Barnehagen vår befinner seg midt i et boligfelt. Vi ønsker å fortelle nærmiljøet vårt hva vi jobber med, at det skal være synlig for de som lever rundt her, naboer og besøkende. Det vi gjør i barnehagen er viktig og betydningsfullt.
De eldste barna har tegnet blader i ulike former og størrelser. Tegningene er brent inn med svipenn, saget ut og pusset. Noen av uglebarna har plassert bladene på stammen på veggen vår.
Vi møtte ei furu på Steffensletta.
Den var veltet, både levende og død på samme tid, den gav oss utfordringer, mestring, glede og undring.
«Konglan lukte honning.»
«Det e grønne kongla og grå kongla!»
«Dæm grønne konglan e klissat.»
«Det e skummelt når man sitt fast i greinan!»
Hvordan jobbe med leire som uttrykksform når vi jobber med trær? Vi starter med å gå på tur. I skogen får barna i oppgave å samle materialer som vi kan bruke sammen med leira; pinner, bark, kongler…
Hvordan starter vi et prosessarbeid?
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess.
Læring skjer gjennom undring og refleksjon.
Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).
Studiedagene ble brukt til å forberede og bearbeide materialer og det fysiske miljøet til prosessen/temaet vi skal jobbe med dette barnehageåret; Trær.
Barna møtte det nye med undring, utforskning, lek og samspill
