Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?
På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag.
Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.
Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
Tilvenning av nye smaker
I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse. Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.
En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt.
Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?
Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.
Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .
Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .
Likevel reflekterer vi over:
Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem?
Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.
«Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»
……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
Barn med sammensatte ernæringsvansker, har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.
I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.
På tirsdager har vi havregrøt til lunsj på alle gruppene. I dag fikk 1 åringene for første gang se og smake hvordan den blir servert i barnehagen.
De minste får servert grøten i små skåler. Det gir mestringsfølelse å kunne spise opp. Mange har lært ordet mer, og lyser opp når vi skjønner hva de vil. Vi tenker også på bærekraft og at det blir kastet mindre mengde mat med mindre porsjoner.
Tilbehør varierer etter sesong og hva som er tilgjengelig .
Gresskarkjerner, banan, druer, tørket aprikos, epler, appelsin, kanel, rosiner, sesamfrø , pære, kokos. Det er viktig å bli kjent med mange ulike smaker.
Vi syns det er både motiverende, interessant og utviklende å følge med i samfunnsdebatter.
I vårt yrke har vi ulike fora der vi kan finne fagartikler og forskning som støtter opp om eller skaper dialog og refleksjon rundt yrket vårt og barn.
Vi vil gjerne dele noen av disse artiklene med dere. I dag blir det en artikkel fra utdanningsnytt om mat, smaker, gi muligheter, tid, folkehelse og barnehagens rolle.
La barna smake samme mat mange ganger. Spis sammen med barna. Tilsett en kjent smak til en ny, ukjent smak.
Publisert onsdag 07. desember 2022 – 12:45 Sist oppdatert tirsdag 20. desember 2022 – 09:45
– Smakspreferanser handler om fire ting: tilvenning og eksponering, sosial læring, energiberikelse og smaksbroer, forteller førstelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda.
Hun står bak studien «Korleis blir det arbeidd med utvikling av smakspreferanser i barnehagen?».
Ifølge studien er barnehagelærerne er flinke til å bruke de to første teoriene, tilvenning og eksponering og sosial læring, som er gjort i seks barnehager. De eksponerer barna for ulik type mat og lar barna smake mange ganger. De jobber også aktivt med å sette kresne og ikke kresne barn sammen.
– Barn hermer etter hverandre. Er det en venn som liker en type mat, vil et annet barn ofte ta etter, forteller Ryslett. Men de ansatte spiste ikke samme mat som barna, og de jobbet heller ikke med energiberikelse eller smaksbroer.
– De voksne i barnehagen må spise samme mat som barna for å være rollemodeller, sier Ryslett.
Energiberikelse er for eksempel å ha smør på brokkoli hvis barnet like smør fra før.
– Fett på mat er koblet til velvære og gir energi, forklarer Ryslett.
– Barnehagen er med på å utjevne sosiale forskjeller ved å tilby barna mer variert mat, sier Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda, sier førstelektor Kari Ryslett.
Smaksbroer betyr å tilsette en kjent smak til en ukjent matvare, for å gjøre det lettere for barna å tørre å smake. Det kan være å ta et nytt pålegg på en type brød barnet liker.
ANNONSEnull
– De fleste barnehageansatte har ikke kunnskap om dette, sier Ryslett.
I undersøkelsen sa derimot barnehagelærerne at de lot barna få prøve ulike smaker sammen, som fårepølse med leverpostei, eller banan med majones.
– De ansatte balanserte det i forhold til sløsing, så to pålegg om gangen var greit. De ansatte måtte legge egne smakspreferanser til side, forteller Ryslett.
Hun forteller at barnehageansatte har behov for økt kompetanse i det matfaglige arbeidet i barnehagen, ifølge studien.
Ryslett forteller at barn fra 1,5 til 2 års alder utvikler matneofobi, som er en medfødt og naturlig skepsis mot ny mat, slik at de ikke skal spise noe giftig.
– Lærer du deg å spise ulike smaker før du er 2 år, blir du mindre skeptisk, sier hun.
Ryslett mener barnehagen kan hjelpe og støtte foreldre i utviklingen av barnas smaskpreferanser, slik at de spiser mer variert mat.
– Får du etablert gode kostholdsvaner tidlig, tar du dem med deg seinere i livet. Da er det større sjanser for at barna spiser grønnsaker, fisk og grovt brød, og ikke bare søt og myk mat.
Hun sier mange barn får erfaring med flere ulike smaker, som hvitløk, parmesan, bær og frukt hjemmefra, mens andre ikke får det.
1. Tilvenn og eksponer barna for ny mat. La barnet smake samme mat flere ganger, ofte må det smake 15 ganger før det liker maten. Ikke gi opp når du møter motstand.
2. Måltidet gir sosial læring. Sett kresne og ikke kresne barn sammen. Er det en venn som liker en type mat, vil et annet barn ofte ta etter det barnet. Spis sammen med barna, for de voksne er viktige rollemodeller.
3. Sørg for energiberikelse, som for eksempel er å ha smør på brokkoli hvis barnet liker smør fra før. Fett på mat er koblet til velvære og gir energi.
4. Lag smaksbroer, som betyr å tilsette en kjent smak til en ukjent matvare.
5. Ha et mattilbud som inviterer til smak. Varm mat gir barnet flere ulike smaker og lukter enn brødmåltid. Det er lettere for de små barna å spise varme grønnsaker, fordi de er mykere enn kalde.
6. Vær en god rollemodell. Spis samme mat som barna.
7. Sett av minimum 30 minutter til måltidet. Det er en stor og viktig arena for pedagogisk arbeid.
8. Ha bra utvalg av smaker og konsistenser. Du trenger ikke mose all mat til små barn. La dem forsøke å tygge epler, gulrøtter og knekkebrød. La barna smake mat som er sur, salt, bitter og søt.
Kilde: førstelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda
Foreldre avgjør
Studien «Matmot i barnehagen» fra Universitetet i Agder viser at jo høyere grad foreldrene har av matneofobi, desto sjeldnere spiser barna grønnsaker.
– For disse barna er tilgang til grønn- saker i barnehagen utrolig viktig, sier førsteamanuensis Sissel H. Helland, som står bak studien.
Hun sier barn med matneofobi sjeldnere spiser fisk, grønnsaker, frukt og bær. Matneofobi er motvilje mot å spise ukjent mat. Det er på topp når barna er mellom 2 og 6 år.
Jo høyere grad foreldrene har av motvilje mot å spise ukjent mat, desto sjeldnere spiser barna grønnsaker, viser studien til Sissel H. Helland ved UiA.
Barnehagene i studien introduserte barn for grønnsaker i samlingsstunden tre ganger i uka. De lagde også varme lunsjretter, og foreldre og ansatte ble oppfordret til å skape en positiv atmosfære rundt måltidet. Likevel hadde ikke tiltakene effekt på barnas fobi mot ukjent mat, slik forskeren forventet.
– En forklaring kan være at tiltaket kanskje ikke varte lenge nok. Det kan ta tid å justere sin praksis, sier Helland.
Det som overrasket henne mest, var hvor ulik matkultur barnehagene i studien hadde.
– Noen var pliktoppfyllende, mens andre hadde lite systematisk pedagogisk arbeid rundt mat, og det virket som det var lite samarbeid med foreldrene, bortsett fra å fortelle hva barna har spist, sier Helland.
Hun har sammen med professor Nina Øverby lansert begrepet matmot i Norge, som betyr å ha mot til å smake på ny mat.
– Matmot handler ikke bare om matinntak, men barnas spiseutvikling, trivsel og deltakelse ved bordet og praksisen rundt måltidet i barnehagen, sier Helland.
ANNONSEnull
Viktig for folkehelsen
Tormod Bjørkkjær er førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Agder og er forsker ved forskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv.
– Å øke villigheten til å smake ny mat vil bidra til god helse på lang sikt, sier Tormod Bjørkkjær ved UiA.
Han sier måltidet i barnehagen er en viktig arena for å bygge god folkehelse.
– Blir barn vant til å smake frukt, grønnsaker, fisk og grove kornprodukter og får utvidet smaksrepertoaret fra tidlig alder, kan det bidra til et mer variert og sunt kosthold senere i livet, sier Bjørkkjær.
– Ofte er det vi voksne som begrenser hva barn liker. Familiene har ofte 10–20 retter de velger mellom, som pizza og pasta – og restaurantene har barnemenyer med pølser og pommes frites. Det går an å være mer kreativ, sier han.
Eple juce, ønsket mengde( bestemmer konsistensen). 1 avokado Spinat, bruker du baby spinat – hele posen. Vanlig spinat – halv pose. Lime 1 stk Fersk ingefær 1,5 cm Akasie honning – mengde bestemmes av hvor søt du vil ha den.
