Det er tidlig morgen. Lyset er dempet, og vi kan høre at aktiviteten har startet opp som en fortsettelse på det vi gjorde i går. Når nye barn, foreldre og personale kommer inn, blir de guidet av barna som er i gang som byggmestere. De blir guidet forbi utskårne, lakkerte kleshengere, stubber med orange lokk, staver av sedertre og lister med en fargestripe, store trebokstaver og små puter av fargerikt nylonstoff. Det gløder og glitrer i øynene til de som tar i mot vennene sine inn i denne verden de har byggetsammen denne morgenstunden. Barna som kommer geleider verdensvant sine foreldre inn i sin verden og vår kultur, der ingrediensene er materialrikdom, skaperglede, fellesskap, stolthet og velkommenhet.
«En tegning med blyant på papir har sin helt egen utstråling som har med tegningens grammatikk og gjøre. Grammatikk som består av linjer, overflater, former, flekker, markeringer og gråtoner. Linjen kan snirkle seg fremover, øke og minske i styrke. Den kan være rask, rett og gå til angrep, eller liste seg stille frem. Når barnet tegner dukker det opp små overflater og flekker. Hvis barnet stanser tusjpennen dannes et punkt.»( Furness, K., 2018, Å skape gjennom forming, s. 50).
Vi vil at det skal vises i rommet at vi jobber med trær. Vi har tatt inn ulike materialer som kommer fra trær; kongler, bark, pinner, treskiver. Vi synes fortsatt det mangler noe. Vi reflekterer over ulike ideer og lander på; Hva med å ta inn et tre? Det er viktig for oss at barna er delaktig i prosessen. Hvordan?
I løpet av forsommeren har vi pratet mye om hva som skal skje videre med flyet vårt når Kometene skal over til Ugletårnet. I gjentatte refleksjoner mellom barn og pedagoger, barna seg imellom og pedagog til pedagog var det en enighet om at flyet måtte få komme ut.
«Da bli det gøyere å fly».
«Da kan det fly på orntlig».
«Da kan vi fly på ekte».
«Vi må ta flyet ut så vi kan jobbe mere med det».
«Vi må gjør nå med vingan hvis flyet ska fly på ordentlig».
Det diskuteres om vingene skal bevege seg/ flakse eller om de skal være i ro. To av barna begynner å bevege seg rundt i rommet med armene ut, en med bevegelige armer og en med armene i ro.
Mandag samler vi oss rundt flyet og reflekterer rundt hva vi gjør nå. Utgangspunktet er at vi skal ta det med ut, men hvordan?
– «Vi kan bare åpne hele døran på begge sidan, så bli det stort»
– «Vi kan mål flyet først»
Flyet er festet med tråder og vi bestemmer oss for å teste ut om flyet kan holde seg opp uten dem. Vi kan se en spenning i gruppa, en tripper, en holder seg på hodet og en holder hånda på munnen, noen hyler.
Første tråd går og flyet står, andre tråd blir klipt og flyet står fortsatt. Idet trådene bak på flyet klippes, begynner det å skje noe. Noen roper, noen hyler og noen løper mot flyet idet det begynner å falle mot den ene siden. Etterhvert er 10 barn inni flyet der det hyles og skrikes.
Det hele tar en helt annen vending enn vi hadde forutsett.
En tar jobben som flyvertinneog prøver å «redde» folk ut fra flyet, men det hyles og skrikes, noen har lagt seg ned…Er de skadet tro? En blir brannmann og tar oppgaven med å holde flyet oppe og en tar ansvar for å redde ut styrespaken og styrepanelet.
«Strømmen går, det bli mørkt, vi må finn veien ut», er det en som roper.»
Etterhvert blir de «skadde» dratt ut og sendt på «sykestua» for røntgen, reparasjon av bruddskader her og der og bandasjering.
Alice Kjær sier at pedagogene ikke skal legge for mange langtidsplaner. Det kan trekke energien ut av prosessarbeidet, og det kan spenne ben for barnas perspektiver, tanker og spørsmål(A.Kjær, Prosjektarbeid i barnehagen, s.45).
Det er denne avslutningen på flyprosessen et godt eksempel på. Vi hadde en helt annen tanke om veien videre. Flyet skulle ut og følge oss videre til Ugletårnet dersom det gikk, men slik ble det ikke.
Avskjeden med flyet ble annerledes enn vi så for oss. Det ble dramatikk, spenning, vemodig, trist, men samtidig opplevde vi et fellesskap i gruppa. Barna samlet seg, fikk en felles opplevelse og på sitt vis, en verdig avslutning på vår lange flyprosess.
«Prosessorientert arbeid er en undersøkende pedagogisk tenkemåte og praksis og som baserer seg på en holdning om at læring skjer når barnet får være aktivt og deltagende. I prosessarbeid er det barnet som driver prosessen fremover med støtte og tilrettelegging fra omgivelsene. Pedagogisk dokumentasjon blir verktøyet vi bruker til å fange opp og finne måter å gå videre på.» (Årsplan, Planetringen barnehage)
