En møteplass barna kan samtale rundt. De peker på flyet de ser på bilde , på trefigurer som henger og papirfly som er limt fast inni treramma. Og med jevne mellomrom kommer det også et fly som kjører over barnehagen. Høyt der oppe på himmelen. Noen ganger hører vi det uten å se det. Av og til lager det kjempehøy lyd andre ganger ingen lyd. Når flyet forsvinner bort fra oss vinker noen og sier hadet, eller borte.
Når snøen smelter og jorda tiner ser vi de første tegnene til liv i permakassene og blomsterbedene våre. Små grønne jordbærblader stikker opp av jorda, og urtene har også kommet med små museører.
Planlegging av hva som skal såes og hvor det skal stå er for lengst klar, og nå kan vi endelig starte å forberede jorda.
Jordbærplantene skal flyttes til Ugletårnet, så de graver vi opp og planter i potter i påvente av nytt tilholdssted der.
Jorden vendes og ugress fjernes. Små løvetannblader har utrolig lange røtter!
«Vi årne så frøan ska trives her og at dem ska ha det fint».
Urtene må smakes og luktes på. Hva er det som kommer opp av jorda her? Vi gnir urtene mellom fingrene og lukter.
Med pyntede egg og fargerike kyllinger ønsker vi påsken og våren velkommen!
Vi forbereder oss på at det et vår og snart tid for å så frø og sette poteter.
Det er fint å starte inne med karsefrø. De vokser fort så vi får resultater av såingen før påske. De er også en fin arena for å snakke om frø og starte prosessen med permakassene våre.
Når barn tegner får vi pedagoger og andre voksne ofte behov for å skryte av barna. Vi vil oppmuntre, motivere, fortelle dem at de er flinke og at de tegner fint. Problemet med det er at denne velmente rosen ofte er til hinder for barnas tegneprosess. Vi tar barnas fokus bort fra selve tegningen og fokuserer på barn og pedagogers vurdering av tegningen. Da støtter vi ubevisst barns utvikling av selvkritiskhet!
Når vi ber barna om å legge merke til detaljene ved linerla og se nøye på en del om gangen, skifter stemningen helt. Barna tar seg god tid til å observere, tegner enkelte detaljer gang på gang, finner fokus og snakker sammen om hvordan de tenker å tegne den. De snur på linerla og tegner den fra ulike perspektiv – noen med fokus på hodet, andre på formen på stjerten eller fjærenes mønster på ryggen til fuglen.
Når vi ser barnas mange versjoner i kronologisk rekkefølge, kan vi se hvordan de utvikler mer og mer detaljrikdom. Barna ser, forstår, lærer og setter seg i relasjon til linerla bit for bit.