Dagen i Ugletårnet starter med at et barn og en pedagog «inviterer» de barna som kommer etterhvert, til lek i trehytta. Det dekkes på med kjeler, drivved og kopper. De som kommer trekker raskt mot hytta og den utvikles med en sofa og kongler på pinner blir til pølser som grilles på «bålet», lagd av drivved.
Senere på dagen endrer trehytta uttrykk med kasser til vegger, bål og pynt. Trehytta blir brukt som en møteplass gjennom dagen, til å jobbe, ha samtaler, og til forskjellig lek.
Vi ser ulike strategier under utforming av hytta – hvilke kasser egner seg best nederst og hvilke bør helst være øverst? Det testes og endres. Tunge treblokker skyves opp pallen som står på skrå opp mot hytta.
På barnehagen har vi en lavvo som oftest brukes til utflukter. I dag tenker vi den kan passe å sette opp inne på barnehageområdet ettersom det er samenes nasjonaldag. Dette blir en inngang til samtale og noe som pirrer nysgjerrigheten til barna.
I Rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.
Hvordan kan barnehagen skape innsikt som støtter opp om vårt læringssyn og arbeidsmåte?
Vi henter frem og henger opp farger, flagg og ting vi forbinder med det samiske. Sammen undrer vi oss over hva det samiske er og hva vi vet fra før. Barna inviteres til å orientere seg i nettverket sitt og finne ut mer som de kan ta med tilbake og dele med gruppa. Vi lytter til samisk musikk, både joik og barnesanger på samisk. Vi jobber sammen med å sette opp lavvoen vår og viser den frem til våre yngre venner. Vi kjenner på fellesskapet ved å sitte i ring inni lavvoen og dele et måltid sammen.
Mandag 6. februar er samefolkets dag. I barnehagen kommer vi til å flagge, lage til lavvo, ta frem rekvisitter som vi forbinder med samefolket. Hva er en same? Et spørsmål vi stilte i dag. Kometgruppa tar med seg spørsmålet hjem til familiene i helga. På Mandag skal vi dele med hverandre, sammen finner vi måter å markere dagen på.
Dialogen er både rik og utfordrende. Det er mange nyanser.
Vi ser ut av vinduet på løvskog ved veien inn til barnehagen. Det er vind ute, trærne beveger seg « lever trærne?» spør en av pedagogene.
«Nei, de har ikke øyne» men når det er vind ser de ut som mennesker. Vinden blåser sånn at de beveger seg» sier A
S « ja, de lever fordi at de beveger seg når vinden kommer»
J « nei, de kan ikke snakk…. Vinden blæs dæm men de blæs ikke bort»
E « lever ikke»
Lever denne saksen? E «nei» A»jo, når vi gjør sånn ( beveger saksen) « nå lever saksen»
Pedagogene tar frem en hendelse fra i høst. « treet som lå» der samtalen handlet om levende eller dødt. Et av barna så ikke noe sagflis under treet og tenkte dermed at treet var levende.
Bevegelse, øye, kan snakke, om de kan blåse bort, sagflis… Hva er det som gjør at trær lever eller ikke lever?
I flere hendelser merker vi at barna er opptatt av liv og død. Vi er interessert i hvordan barna tenker, ikke å sjekke om de har forstått det «riktige».
Vi ville lage en adventskalender der barna virkelig kunne medvirke med sine erfaringer, kunnskap, gleder og forventninger gjennom mange ulike formidlingsmåter eller språk, som vi gjerne kaller det hos oss. Nå vil vi gjerne dele våre erfaringer så langt.
Barna kobler seg på sin samarbeidspartner fra morgenen av, med et lurt blikk. «Idag er det vår tur, sant?» hører vi. De deler en felles spenning og sender hverandre smil og gnistrende blikk.
På julebiblioteket blir tanker og idéer luftet og diskutert. Barna får ofte nye idéer når de hører vennen sin idé. Vi opplever at de synes det er nyttig og viktig å ha en samarbeidspartner. Barna gir også hverandre fin motstand slik at de må argumentere og hjelpe vennen til å forstå hva de mener.
Pedagogene tilrettelegger for likeverdig dialog om stunden de skal skape og gir rom for at barna får tid til å uttrykke seg, utdype sin tanke og til å ta den andres perspektiv.
I gjennomføringen av stunden, blir samspillet finstilt og oppmerksomt, fordi vi er godt forberedt og det kjennes betydningsfullt det vi skaper sammen.
I den vakre gulkledde boksen gjemmer vi julehemmelighetene som barna skal vise frem. Vi ser at det er viktig for barna å få holde på hemmeligheten, og at det er ærefullt for de andre å få se til slutt.
Alle de små hemmelighetene barna har tatt med danner til sammen en felles historie om jul, om oss, våre verdier og om verden vi lever i.
Vi merker godt at dere har snakket med barna hjemme, for de kommer godt forberedt og er klare for oppgaven sin. Selv om det er i barnehagen vi planlegger stunden, er dere i familien sin rolle viktig. Dere bygger sammen grunnmuren slik at barna klarer å formidle sin fortelling. Da legger vi tilrette for at barna blir kompetente og kjenner seg betydningsfulle.
Vi har satt sammen adventspar for å gi alle barna en samarbeidspartner som kan gi dem en likeverdig dialog, som både kan utfordre og støtte hverandre og der barna kan lytte til hverandre og komme med innspill, forhandle og være fleksible.
Vi har knapt sett kometgjengen så lydhøre og engasjerte i adventsstunden som nå. Alle bidrar med sin energi, innsats, tanker, meninger og formidling og ikke minst med sin lytting og oppmerksomhet. Vi tror det handler om at vi skaper noe viktig, at dette er vårt i fellesskapet.
