Vi forbereder oss på at det et vår og snart tid for å så frø og sette poteter.
Det er fint å starte inne med karsefrø. De vokser fort så vi får resultater av såingen før påske. De er også en fin arena for å snakke om frø og starte prosessen med permakassene våre.
Hva skal være kostymene våre på Stjerne? Papir skal være et viktig element. Hvordan? Vil ett-toåringen ha på kostyme? Liker barna på Stjerne å ta på seg noe? Hva kan vi lage som gjør barna delaktige i prosessen, som gir dem en nærhet til det vi lager? Noe de kan lage sammen? Hva har vi observert gjennom barnehageåret så langt?
Etter refleksjoner rundt observasjoner og bilder lander vi på at vi vil gjenskape papprørene som vi har på avdelingen. Papprørene er mye i bruk, men de er litt tunge å ha på armer og føtter. Vi bruker dem som mal og lager lette pappremser som barna pynter med papiret vårt. Noen limer sammen, på samme remse. Noen vil legge på papir. Vi stifter dem sammen og de blir til våre kostymer. Kostymer som vi har laget i fellesskap, som vi deler på.
I tiden fram mot karnevalet skal kostymene være en del av materialet vi har tilgjengelig på avdelingen. Vi tenker at det er viktig at barna får mulighet til å bli kjent med dem, prøve ut hvordan de kan brukes og får en nærhet til kostymene før selve karnevalsdagen.
Etterhvert som flyet til Kometgruppa begynner å ta form starter også leken. Flyet er ikke ferdig. Det er i en prosess der ting blir til underveis i lek og aktivitet.
Det gir oss mulighet til å reflektere videre sammen med barna om hva vi kan gjøre, og hvordan.
«Vi må jo ha knappa i flyet. Her e en magisk glitterknapp å starte flyet med».
«Så må vi ha ratt»!
«Det må være på et bord foran i flyet. Vi treng et litt skeivt bord foran te knappan og styringa.»
«Så må det være lys under knappan, og i taket på flyet».
I mellomtiden tar vi oss en flytur. Det fylles opp med stoler inne i flyet og de imaginære sikkerhetsselene kommer på.
Hvor skal vi?
«Vi ska reise te Serbia».
Vi fyrer opp prosjektor og pc, og finner en flight med takeoff og landing. Den ser vi på veggen, gjennom flyvinduet, mens vi sitter på stoler inne i flyet.
«Vi kjæm te å kræsje med den stolpen der»!
«No landa vi».
«Det riste når vi landa».
Barna rister med både kropp og stemmen sin.
«No e vi i Serbia»!
Et annet barn vil til Island hvor mammaen kommer fra, og vi flyr videre over Island. Han vil gjerne vise frem hvordan det ser ut der.
Vi tilfører det digitale til leken for å gi det en ekstra dimensjon, og vi ser at det skaper samhold, fantasi og spenning. Flyet bli både en fysisk og en digital møteplass.
I Ugletårnet har vi arrangert våre helt egne Olympiske leker og invitert 4-åringene på kometgruppa til å bli med sammen med oss.
Det ble ski i egenlaget løype, utforkjøring i stor fart, aking i regnbuesvinghoppbakken, klatring i fargerik snøborg og snøbowling. Det var musikk, ansiktsmaling, smil og gullmedaljer.
Vi pedagoger føler at gleden og den gode stemningen gjør noe med oss. Hva er dette som vi kjenner at vi i grunn har manglet og savnet i lang tid? Jo, det er fellesskapet! Det å være sammen på tvers av kohorter og restriksjoner, yrende liv, aktivitet over alt, nye bekjentskaper og erfaringer.
Et prosjekt som går over flere dager. Mange ivrige arbeidere som bidrar på forskjellig vis. Planer for utformingen blir til underveis og endres etterhvert som flere kommer til og vil hjelpe. De første som startet ønsket å lage to etasjer med trapp. Så kom det inn en ny idé om at det skulle bli en labyrint.
Labyrinten blir fengsel i leken