Vi har funnet oss en fast turplass i et skogområde nær barnehagen. Det er akkurat passe langt å gå dit og vi er der minst en gang i uka. I dag har en pedagog sammen med to av barna vært i skogen og tilrettelagt området før vi går på tur med hele gruppa. Skinn til å sitte på, lyslenker, pinner som barna har malt og treskjeer er plassert på ulike steder rundt omkring på plassen vår.
Det er tidlig morgen. Lyset er dempet, og vi kan høre at aktiviteten har startet opp som en fortsettelse på det vi gjorde i går. Når nye barn, foreldre og personale kommer inn, blir de guidet av barna som er i gang som byggmestere. De blir guidet forbi utskårne, lakkerte kleshengere, stubber med orange lokk, staver av sedertre og lister med en fargestripe, store trebokstaver og små puter av fargerikt nylonstoff. Det gløder og glitrer i øynene til de som tar i mot vennene sine inn i denne verden de har bygget sammen denne morgenstunden. Barna som kommer geleider verdensvant sine foreldre inn i sin verden og vår kultur, der ingrediensene er materialrikdom, skaperglede, fellesskap, stolthet og velkommenhet.
Å bli kjent med farger og fargeblyanten som redskap.
Vi holder i blyanten, den puttes i munnen, de samles for å få flest mulig i hendene, lager streker på papiret. Ettåringene ser på hva pedagogene og vennene gjør. Et begeistret «oioi» når de ser streken de lager.
Stort ark på gulvet, felles møteplass.
Vi samles på gulvet over et stort ark som er tapet fast. Et barn setter seg på papiret med blyant i hånden . Flere kommer til og vil være med. Det oppstår et fellesskap i aktiviteten.
Å ramme inn aktiviteten.
Vi rammer inn aktiviteten ved å holde oss på papiret med blyantene. Vi sitter, ligger, samles i klynge oppå papiret. Armene beveger på seg, blyantene lager fargestreker ut i fra kraften på armen som beveges.
«Barn har kroppen og sansene forrest når de prøver å begripe verden. De tar på, lukter på og putter ting i munnen i det uendelige, nettopp fordi de oppfatter gjenstander og fenomener med kroppen før de forstår dem med tankene(A.Kjær. Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.19).
Uglebarna tok i dag på seg den viktige jobben med å introdusere uglelivet for Kometgruppa.
I motsetning til livet i barnehagen slik vi kjenner det, er det usynlige grenser for hvor langt man kan gå i Ugletårnet. Uglebarna tok med seg kometbarna på omvisning, fortalte hvor grensene går og hvor de må stoppe.
«Her kan vi gå, men ikke ned i skogen der».
Dette ble for noen testet ut ved å løpe rundt ballbingen flere runder.
Når man får være sammen med venner som man sjeldent treffer, gir dette en ekstra glede og energi i samspillet.
Inne var regelen å ta av skoene i gangen fikk vi beskjed om. Da kunne man gå inn og leke. Tegning, filmproduksjon og lek med insekter og dinosaurer var noe de holdt på med for tiden.
Dette skal bli Kometenes nye hverdag til høsten, og vi vil bruke flere dager på å være i Ugletårnet for å bli godt kjent der før oppstart etter sommerferien.
Når vi velger materialer ønsker vi at det skal være åpent og invitere til å brukes på ulike måter. Noen materialer er kanskje mer åpne enn andre. Når vi kjøper/ henter inn nytt materiale kan vi reflektere rundt dets åpenhet; har barna erfaring med dette fra før? Om de har det, hvordan kan vi utvide tankene rundt bruk av materiale? Kan materialet brukes sammen med annet materiale?
«Vi ser på det fysiske miljøet og materialet som en viktig del av det pedagogiske arbeidet. Det skal gjenspeile verdisynet vårt og har stor betydning for godt samspill, gode læringsarenaer og ulike muligheter. Rommene skal bære preg av materialrikdom og skal stimulere barnas fantasi og kreativitet. Det skal bidra til meningsfylte opplevelser, relasjoner og utforskning.» (Årsplan, Planetringen barnehage)
