Advent på Stjerne med ettåringene har gitt oss en ny måte å samles på.
Vi har tatt et skritt videre med tanke på progresjon. I stedet for å sitte rundt bordet til fruktmåltidet samles vi nå på bjelkene på gulvet for å tenne lys, synge julesanger og spise frukt.
Vi har jobbet med leira siden oppstart i august. Vi reflekterte mye over hvordan vi ville tilrettelegge og hva som var hensikten vår før vi startet arbeidet sammen med barna. Lenge satte vi av faste tidspunkt der vi jobbet i liten gruppe. Vi ønsket å gi dem mulighet til å bli kjent med leira som material gjennom å gi dem plass, ro og tid. To pedagoger var sammen med gruppa. En nær og støttende i arbeidet, den andre observerte og dokumenterte. Etter hver arbeidsøkt satte vi av tid til refleksjon og gjennomgang av dokumentasjon for de to pedagogene. Tanker og refleksjoner ble tatt med til gruppemøte der alle pedagogene på gruppa ble med i prosessen med å ta valg for veien videre. Målet vårt har hele tiden vært at leira skal bli et material som er tilgjengelig i rommet og likestilt med andre materialer.
Farao på ferie (Andre Bjerke)
I landet Miramarmora
var Farao på ferie
hos farmora og mormora.
En morgen klatret mormora
til Farao i furua
og så begynte moroa.
– Hva ler’ua’? Sa farmora.
– Av mormora, den furia!
– Hvor ser’u a’? sa farmora
– I furua! sa Farao
– Kom ned igjen! sa farmora
til mormora i furua.
– Imorra, ja! sa mormora
til farmora til Farao.
Du ser av vår historie
at det å dra på ferie
i landet Miramarmora
til farmora og mormora,
den furia i furua,
har Farao hatt moro av!
Ettåringene spiser måltidene sammen med vennene sine på Stjerne.
Noe er de vant til fra før, og noe er nye erfaringer de lærer sammen i barnehagen.
Vi sitter sammen som en gruppe rundt bordet.
Til brødmåltid forsyner de seg selv.
Varmmat spiser de med skje og fingre. Øver på å spise med skje og får til å spise selv.
«Vi skal ha tiltro til at barnet vil og kan klare selv». Planetringen barnehage- Boka vår.
Hvordan starter vi et prosessarbeid?
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess.
Læring skjer gjennom undring og refleksjon.
Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).