Vi har hørt på teksten til «Evig og tro til Dovre faller» og da dukket det opp noen spørsmål:
Hva er folkestyre?
Hvor mange år er Norge?
Hvor lenge er det siden 1814?
Hva er Dovre?
Dette dannet samtalen rundt måltidet i Ugletårnet i dag.
Stikkord: samtale
Kategorier
Det dekkes til fest
Kategorier
Leik og læring
Forholdet mellom leik og læring har vi snakket om siden starten på 1800-tallet. Barns rett til lek står skrevet i FN’s barnekonvensjon, men vi kan ikke minnes ofte nok på leikens betydning og viktighet.
Noen er redd for læringsbegrepet i barnehagen, blant annet at læring får for stor plass i barnehagen. Vi tenker at vi ikke skal være redd for det, så lenge vi klarer å se sammenhengen mellom leiken og den læringa som skjer gjennom leiken. Barnet er, gjennom leiken, hovedpersonen i sin egen verden. De kobler sine erfaringer og kunnskap og bringer det inn i leik og samspill med andre.
Nå som våren er her, med grønne blader, blomster og sand tilgjengelig innbyr naturen til kakebaking, blomstersupper, og andre retter. Men det er ikke «bare» en lek. Når vi setter oss ned sammen med barna og tar oss tid til å lytte og høre på samtaler opplever vi at det er så mye mer:
Underveis i leiken og hestehoven rives i biter for å lage «honning», dukker det opp innspill og tanker om blomstens nektar. Hva er egentlig blomstens nektar?
«Det e noe som bia og homla spise eller drikk. Homlan har sånn rør, nesten som sugerør som sitt fast i munnen. Dem sug nektaren i midten på blomsten. Det e drikken og maten dæmmes.» (Jente, 6 år)
Det snakkes om bearbeiding av blomstens nektar:
Kanskje det må varmes i ovnen?
Går det an å drikk nektaren uten at vi gjør no mer med den?
E den giftig?
Barna henvender ikke bare spørsmålene til oss pedagoger, men også til vennene sine. De deler kunnskap enten fra turer de har vært på sammen med foreldre eller ting de har lest i bøker.
Kjenner du at det provoserer, eller tenker du at det er realiteten?
Utsagnet kom frem i et møte om grønne kongler og hva vi vet om dem. Vi ville dele all kunnskap vi hadde til nå med hverandre slik at vi kunne tegne ferdig de siste konglene til installasjonen vi lager.
«Jeg lurer på hvordan man kan se om de er gutt eller jente, jeg.»
«Jeg tror at hvis de er rosa er de jentekongler og hvis de er grønne er de guttekongler.»
Pedagogene går i «fella» og begynner å snakke om «guttefarger og jentefarger», fordi vi tror det er det barna trenger å utforske. Vi diskuterer fargene og spør om Aina er gutt siden hun har på grønn bukse?
Etter samtalen undersøker vi på IPaden ved tegnebordet, og finner noe uventet:
https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/k/kongle.html
«Ung kongleformet hunnblomsterstand fra furu» står det. Er det en slags jentekongle, tro? Stemmer hypotesen vår? Naturen har mange finurligheter og hemmeligheter!
Vi blir enige om å undersøke dette neste gang vi går til «treet som lå».
Kategorier
Naturen, tegning og leire forenes
Et tre står aldri alene. Det omgis av vann, småkryp og andre vekster. Dette gjenspeiler mennesket. Vi ønsker ikke å stå alene, vi vil ha venner rundt oss. Mennesker vi stoler på, som vi kan rådføre oss med, som kanskje bare er ved siden av oss. «Æ vil ha med mæ en venn når æ ska lage leiretreet».
Etter møtet rundt «kongletreet» på tur og etter tegnestunden, har vi tatt et nytt steg i prosessen. Barna får mulighet til å uttrykke seg gjennom leire. Oppgaven blir: «kan dere forme kongletreet som dere har tegnet i leire?
Viser til tidligere blogginnlegg:
Blogg – Ugletårnet – Hvordan starter livet til en kongle? – Planetringen Barnehage
Blogg – Ugletårnet – Hvordan tegner vi livet til en kongle? – Planetringen Barnehage
Guttene blir entusiastisk av oppgaven og møter den med et «Jaaa»
Neste dag skal de ta fatt på leira. Begge ønsker å ha med seg en venn. Med hver sin venn ved siden av seg, griper de leira med hendene sine. De velger å ha tegningene sine med. Praten går aktivt rundt røttene som gjør at treet kan stå. Tankene rundt fundamentet med en god og stødig rot, kommer tydelig frem. Leira gir utfordringer ved at den bøyer seg. Rota får mer og mer leire, helt til stammen står. Barna går videre som i en lek. Blader formes og presses på, kongler lages og omgis etterhvert av ekorn, mens vannet renner rundt treet. Vi opplever at barna befinner seg en plass mellom fantasi og vitenskap.
