Vi griper muligheten med vinter og masse nysnø til å samle alle i Planetringen barnehage til vinterlekedag i Ugletårnet fredag 10. mars kl.9.
De som har tidligere erfaring på ski kan ta med ski. Det gjelder Måne, Komet og Ugletårnet. Barnehagen stiller med akematter og rumpeakebrett, så det er ikke nødvendig med egne akebrett.
Karnevalet er over og vi ser frem mot påske og vår. Sola titter frem mellom snøbygene. Dagene er lysere nå. På Stjerne finner vi frem maling og pensler, treskiver, korker og annet materiale vi kan male i vårens farger.
Skogens skatter inviterer til undring og vitebegjerlighet hos barna.
En kvist med brune skudd skaper spørsmål rundt en kongles liv:
«Det her trur æ e en babykongle, se det e små kongla her», sier et barn.
«Æ lure på kordan dæm ser ut når dæm bli større og større og større».
«Sånn bli det når det bli voksen. Når treet blir voksen ja», sier et annet barn og strekker frem en grankvist.
To barn er straks i en diskusjon der tanker deles, uenigheter møtes og spørsmål dukker opp.
Miljøet vi er i, plassen vi er på og materialet vi møter, påvirker våre tanker, hvilken kunnskap vi tilegner oss og har stor betydning for vår læringsprosess.
Som pedagog er det viktig å ha øyne og ører åpne i de små «mikroøyeblikkene» som skjer i den daglige virksomheten. Det er da vi oppdager barns strategier for å tilegne seg kunnskap, noe som også er en viktig del av prosessen vi er i.
Rundt bordet jobber små og store hender på hver sin flate med samme mål. De skal lage et bilde av de grønne konglene som kometbarna fant i høst på «treet som lå».
Alle barna får presentert oppgaven og får høre litt av historien til konglene og hvorfor de er fine som gull og diamanter for oss.
Et av de yngste barna setter seg ved bordet. Etter å ha kjent lenge på konglen begynner hun å tegne med tusjen på planken sin. Hun tegner fine streker, sikter tusjen inn i tusjtoppen og setter den på. Så tar hun tusjen ut igjen av toppen og tegner nye fine streker og setter på lokket igjen – helt nøyaktig på plass. Slik jobber hun lenge. Hun får tilbud om maling til tegningen, men hun skyver den tydelig bort. Etter 20 min gir hun pedagogen tusjen og tegninga på plata, går ned fra stolen og skyver stolen inntil bordet.
Noen minutt senere sitter hun ved bordet og maler med den malinga hun tidligere ble tilbudt på bordet. Pedagogen svarer: «Å, beklager, jeg har lagt tegninga di unna! Her skal du få den tilbake. Nå kan du få male på den. Malinga på bordet må vi tørke vekk.»
Hun dypper forsiktig penselen i malinga og lar det grønne bre seg over tegninga si. Hun dypper og maler og jobber en lang ny økt med verket sitt. Det kom aldri en dråpe til med maling på bordet. Til slutt gir hun pedagogen penselen, malingsglasset og plata si og skyver stolen på plass.
Denne aktiviteten hadde pedagogene egentlig tenkt til de eldste – 3-5 åringene, og tenk på alt vi hadde gått glipp av da, hvis vi ikke hadde tatt med 1-åringene! Det ble en arbeidsøkt preget av konsentrasjon, nøyaktighet, fellesskap og høyst kompetente barn i alle aldersgrupper.
Vi ønsket å tilrettelegge for at vi sammen kunne skape noe felles, noe som kan være med å «skinne» i uteområdet vårt. Et pinnsvin som blir skapt med at noen maler pinner, noen som spikker på pinnene og noen som stikker pinnene ned i isoporen. Å stikke pinner ned i isoporen gav oss noen erfaringer om kraft. Hvor mye kraft og ulik teknikk som måtte brukes for å klare oppgaven. En aktivitet som både passer for de minste som de største i barnehagen.
Pinnene vi skulle bruke til pinnsvinet samlet vi inn på tur i nærmiljøet.
