På Sol er installasjonen ferdig bygd. Vi gir den farge og lar den få bli en del av rommet og helheten i gruppa vår.
Alle deler tanker om hvordan den skal utformes, males og pyntes.
Den skal brukes som en del av naturhinderløypa til karnevalet.
«Vi kan sett på trestokkhjul» sa en, og hentet en treskive av bjørk.
«Kan vi sette på blad»?
Visst kan vi det!
Det kommer tanker og innspill til dekoreringen mens vi maler.
I går formiddag hadde vi et felles øyeblikk hvor vi fikk se dette vakre fenomenet sammen på nytt.
Det er tirsdags morgen og solen har så vidt begynt å vise seg frem. Lyset blir klarere og klarere. Den hvite snøen ligger på bakken og reflekterer et svakt lys.
Pedagogen tar frem noen flasker fylt med vann og maling, forskjellige farger slik at vi kan sprute litt farge i snøen. Farger er noe vi vil ha mere av i utemiljøet denne uken.
Pedagogen ser at ivrige hender jobber med å fylle bøtter med masse farget snø. Noen snakker om regnbuekaker, regnbueslush og regnbuetårn.
Da griper pedagogen muligheten og spør: «Tror dere vi får se regnbuen idag også?
Da svarer jenta:
«Regnbuen liker sola best, ikke månen. Det er fordi det er mørkt. Hvis regnbuen kommer opp på natta er det et mirakel. Stjernene liker månen.»
Hva er et mirakel?, spør pedagogen.
«Et mirakel er hvis det skjer noe magisk» svarer hun.
På gruppemøte sitter pedagogene og reflekterer rundt dette øyeblikket.
Øyeblikker hvor barna kommer med ulike teorier om regnbuens eksistens. Vi er inne i en fase hvor vi kan lytte og høste av kunnskapen barna har opparbeidet seg underveis i prosessen.
I høst opplevde vi ei gruppe som hadde behov for å finne ut av den nye barnehagehverdagen med flere nye pedagoger, færre voksne, nye rom, samt nytt og mer materiale tilgjengelig. I tillegg vekslet vi mellom utestart og innestart.
Med ulik struktur og ulik rytme annenhver uke (en uke med innestart og en uke med utestart), så vi etter hvordan barna fant en gjenklang i leiken sin disse ukene.
Dette førte oss inn i en refleksjon rundt rytme og videre til ordet «lekerytme». Vi trakk paralleller mellom «rytme» og «gjenklanger».
– Kan barna finne en rytme i leken sin?
– Kan vi se en rytme og en gjenklang i barnas lek disse ukene?
– Hvordan kan vi iscenesett slik at barna kan finne rytme i dagen sin?
– Hvorfor ser vi på rytme som så viktig?
Vi tenker at rytme i leiken er å finne tilbake til noe som er gjenkjennbart, noe barna kommer sammen om, noe som skaper et samhold, en felles interesse og noe som er mulig å utforske videre.
Hva så vi?
Vi så raskt at kula ble en metafor som skapte interesse og som åpnet for en felles utforskning hos mange barn. Kula var uforutsigbar, vi visste aldri hvor den havnet, vi møtte den i ulike størrelser, ulik tyngde og var laget i ulikt materiale, men den hadde behov for et materiale sammen med seg. Her kom rørene inn.
Med kula i sentrum ble det ute satt sammen rør i lange baner i skråninger, på levegg og i trappa. Inne ble høydeforskjellen på scenen brukt, benken på malerommet, paller og veggen med metallhyller. Barna skapte selv noe som kunne utforskes.
Vi så testing av fart, refleksjon rundt ulike kuler, store og små justeringer og beregning og av kulas treffpunkt. Vi hørte latter og så iver og spenning hos barna i leiken med kula i baner.
Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:
«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»
I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.
Vi har stilt barna spørsmålene:
«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»
«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»
«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»
Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.
Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.
Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!
Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.
Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.
Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.
Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.
Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.
Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.
For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.
