Kategorier
Stjerne

Musikk som støtter barnas egne lyder

Barnesanger, pop, rock, joik, country, danseband, rap, metal, visesang, opera, klassisk, orkester, musikal???

Vi har lenge reflektert over lydene barna lager selv og hvordan vi skal kunne løfte dem og gi dem verdi i større grad. Når de lager sine gjentakende «ja, ja, ja» med stor innlevelse og med bevegelse i hele kroppen, når et av barna starter å si/synge «mi, mi, mi» og en etter en henger seg på.

Vi reflekterer over at lyden de lager virker som om at den kommer helt fra magen, den er sterk og ekte, de uttrykker seg på en dramatisk måte. Hvilken sjanger innenfor musikk vil i størst grad støtte dette uttrykket og de lydene vi ser og hører barna gir oss. Er det noe musikk som ligner på deres uttrykk? Finnes det noen sanger som disse lydene/ordene kan brukes i?

Vi spinner videre på tanken om opera. Vi er nysgjerrig på denne sjangeren. Da vi spilte Duetto Buffo di due gatti, opplevde vi at barna ble nysjerrige, vi snakket om at vi fant støtte til noe av det vi er på leting etter i denne musikken. Vi kjenner at dette kan bli et fint utgangspunkt til veien videre, det kan gi næring til prosessen mot karnevalet.

Veien videre tar utganspunktet i lydene barna har laget. Valget vårt bli å gå for operaen som sjanger og «katteduetten» blir vårt fokus fram mot karnevalet. Parallellt skal vi jobbe med å prøve og sette sammen barnas lyder til en melodi/ komposisjon.

Hva er typisk for opera? Opera er et dramatisk verk der musikken er en avgjørende del, og der teksten helt eller delvis synges til akkompagnement av instrumenter. Opera er den betydeligste og mest komplekse formen for kombinasjonen musikk, tekst og scenisk handling i klassisk musikktradisjon. .(Store norske leksikon)

https://m.youtube.com/watch?v=O5bJJviAX0c

Kategorier
Sol

Vi kreerer en installasjon

Skal vi bygge noe?

«Ja»!

Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.

Hva skal det bli mon tro?

Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…

«Et marihønehus».

«En traktor».

«Vi skal gjemme oss inni».

Ivrige hender finner skruer.

«Her»!

De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.

Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.

Kategorier
Komet

Regnbuemaskin

Vi mobiliserer gruppens energi, et navigeringsmøte for å samle oss. Her gjødsler vi prosessen med hverandres tanker om arbeidet videre. Vi byr inn til refleksjon.

Vi løfter tanker i et sterkt fellesskap, vi ser effekten av at vi pedagoger spør, hva tenker du? Fortell! La oss høre mer om det! Vil du dele med oss? Kan ikke du vise oss? Du hjalp oss til å tenke noe nytt! Nå fikk jeg en ny tanke!

Vi åpner opp for de ferskeste og nyeste tankene, samtidig som vi har det gamle med oss.

I samarbeid med hverandre blir vi rikere enn å få erfaringene alene. I gjennom vår dialog blir det fler og fler som eier prosessen. Nå blir det til manges tolkninger. Det blir et slags allemannseie.

Reggio filosofien bygger på det kjærlighetsfylte blikket. Kom inn til oss! Kom inn til vårt felleskap, her konstruerer vi, jobber vi, gleder oss sammen til vi glemmer tid og sted.

Ektehet, barnas stemmer, det ekte blikket, følelsene, energien, entusiasmen og drivkraften.

Vi trenger noe å gjøre, vi trenger noe å skape sammen, vi trenger noe å jobbe felles rundt, vi trenger å forske og utforske, vi trenger noe som sender ut nok kraft til å tiltrekke seg vår oppmerksomhet.

Vi vil ha noe som gir mening. Noe å vende tilbake til neste dag, noe som står å venter på oss.

Et fenomen og en maskin, ja hva kan du gjøre? Det skal vi sammen finne ut. Vi sees i morgen!

Vi skal bruke kuben vi har på raketrommet, la oss lage en prototype.
En skala versjon, sier pappa til D som er snekker.
Regnbuemaskin må ha regnbuefarger, sier jenta.
Vi bærer kuben på malerommet for også sette i gang!
Regnbuemaskin må ha vinduer, sier en av barna.
Stempler må vi også ha!
Foreldre blir med i refleksjon
Kategorier
Komet

En tanke

Det er mandag og vi sitter rundt det store bordet på material rommet.

Blikkene treffer hverandre og vi har så mye vi vil dele med hverandre.

En etter en forteller vi det vi har gjort i helga. Det er forskjellige inntrykk som deles rundt bordet.

«Jeg har lekt med søsknene mine fortelles det av et av barna. Hun forteller om en mimelek.

«Hva er mimeleken?», spør pedagogen.

«Det er sånn man viser noe med kroppen sin så de andre må gjette», forteller jenta.

«Kan man mime lyset?», spør pedagogen?

«Ja, man kan lage regnbue hvis du gjør sånn» viser et av barna som sitter ved siden av.

«Når du sa det, så tenkte jeg at….» dialogen hopper tilbake til jenta som snakket om mimeleken. Hun forteller videre om hvordan man kan lage seg selv om til en lampe.

I etterkant reflekterer pedagogene:

I alle mulige situasjoner er det noe barna bringer med i prosessen. Erfaringer fra en tur i skogen, en kjøretur, en lek de har hatt med søsknene osv.

Et spørsmål fra pedagogene kan være nok til å koble sammen tankene inn mot prosessen. Pedagogen sitter i en posisjon som kan gripe barnas tanker, og gi næring til prosessen.

Kategorier
Stjerne

Barnas verk

«Barnas verk» fylt med humor, spenning, kropp, følelser og fellesskap.

Dokumentasjonen har tatt oss med i flere retninger og pedagogene er begeistret over alle oppdagelsene og møtene som har skjedd gjennom iscenesettelsen. Likevel kommer vi stadig tilbake til barnas egne lyder.

Tidligere har vi observert kommunikasjon mellom barna og slått oss til ro med det (barnas utvikling). Denne gangen har vi satt fokus på lyd gjennom prosessen. Med en utforskende og langsom pedagogikk der vi ser, lytter og observerer lyd i mange ulike situasjoner. Vi har reflektert over: når åpner vi opp for prosesser? Når lukker vi prosesser? Hvilke lyder blir vi nysgjerrig på? I hvilke situasjoner observerer vi lyd?

Mange av de gode refleksjonene har skjedd spontant og fortløpende når lyder oppstår. Under måltid, i lek, i møte med rommet og materialet, i overgangssituasjoner.

Pedagogene har observert og vi har følt oss litt til «overs». Lydene har vært barnas eie på et vis, men samtidig er vi en del av flokken, men ikke som hovedperson. Hvilken posisjon skal vi ha/ta?Tankene har surret over lengre tid. Vi prøver å forstå…

Det har vært sovetid. Barna blir tatt opp en etter en etterhvert som de våkner. Pedagogene har dekket rommet og hentet noe nytt material, et vaskebrett og noen katter i tre. En av pedagogene og et av barna nærmer seg vaskebrettet. En stor hånd griper en trommestikk og er i ferd med å møte rillene på vaskebrettet. Bevegelsen stopper opp når hun oppdager den lille hånden som holder en bitteliten kattepus. Hånden fører den mot vaskebrettet og hun skaper en ny lyd. Kanskje kattene kan bli en fin kombinasjon med lydmaterialet i prosessen? Barna viser vei…Kattene beveger seg videre rundt i rommet «mjau mjau», en glød vises i ansiktet. Katter er kanskje noe kjent, noe de har erfaring med, vi ser katter i utetiden og de er kanskje mer «oppnåelig» enn sjeldne dyr.

En spontan vending fra pedagogene fører oss inn på den italienske opera, Rossinis Duetto Buffo de due gatti (katteduetten). Rommet fylles av mjau….

Så er vi tilbake i det praktiske arbeidet der bleier skal skiftes.

Er det noen som vil ha ny bleie?

I sangtoner kommer

Ja-a-a-a

Tre av barna står som på en scene midt i rommet å synger ja-a-a-a tar opp ene hånden og lager rytmiske bevegelser. Flere hender beveger seg i takt med sangen av ja. De fleste i rommet retter blikket mot «komponistene» som skaper/fremfører «Ja».

Er det noen paralleller her? Noen sammenhenger vi har sett over tid? Kan vi språksette vår opplevelse? Kraften i rommet? Hva kjente vi på?

Hva kjennetegner barnas lyder?

Dramatikk

Humor

Høye toner

Lave toner

Rytme i kropp

Hva kjennetegner en opera?