På Månegruppas tur i skogen har barna møtt mange forskjellige skatter. Samtaler oppstår rundt det de har funnet, hendene blir brukt til å kjenne på – struktur og substanser. Nesa blir brukt til å kjenne på lukten. Sammen utforsker vi skogen og leter etter flere skatter som vi kan vise til hverandre og undre oss over.
Lørdag 19.08.23 kl 11.00 åpner barnekunstutstillingen «Følg streken i skogen» i Kongsgården ved gamle bybro i Trondheim. Kunstutstillingen er et samarbeid mellom barnehagenettverkene «Barn og Rom» og Reggio Emilia-nettverket i Trondheim. Barnehagen vår viser frem installasjonen «Grønne kongler» og dokumentasjon fra prosessarbeidet med «Trær» på Kometgruppa ifjor.
Utstillingen har 41 deltakende barnehager og blir stående i 2 uker. Det er åpen for alle i helgene fra 11.00 til 14.00. 19.08. – 03.09.
Det er ordfører Rita Ottervik som åpner utstillingen og det blir underholdning med band på åpningsdagen.
Velkommen!
Kjenner du at det provoserer, eller tenker du at det er realiteten?
Utsagnet kom frem i et møte om grønne kongler og hva vi vet om dem. Vi ville dele all kunnskap vi hadde til nå med hverandre slik at vi kunne tegne ferdig de siste konglene til installasjonen vi lager.
«Jeg lurer på hvordan man kan se om de er gutt eller jente, jeg.»
«Jeg tror at hvis de er rosa er de jentekongler og hvis de er grønne er de guttekongler.»
Pedagogene går i «fella» og begynner å snakke om «guttefarger og jentefarger», fordi vi tror det er det barna trenger å utforske. Vi diskuterer fargene og spør om Aina er gutt siden hun har på grønn bukse?
Etter samtalen undersøker vi på IPaden ved tegnebordet, og finner noe uventet:
«Ung kongleformet hunnblomsterstand fra furu» står det. Er det en slags jentekongle, tro? Stemmer hypotesen vår? Naturen har mange finurligheter og hemmeligheter!
Vi blir enige om å undersøke dette neste gang vi går til «treet som lå».
Et tre står aldri alene. Det omgis av vann, småkryp og andre vekster. Dette gjenspeiler mennesket. Vi ønsker ikke å stå alene, vi vil ha venner rundt oss. Mennesker vi stoler på, som vi kan rådføre oss med, som kanskje bare er ved siden av oss. «Æ vil ha med mæ en venn når æ ska lage leiretreet».
Etter møtet rundt «kongletreet» på tur og etter tegnestunden, har vi tatt et nytt steg i prosessen. Barna får mulighet til å uttrykke seg gjennom leire. Oppgaven blir: «kan dere forme kongletreet som dere har tegnet i leire?
Viser til tidligere blogginnlegg:
Blogg – Ugletårnet – Hvordan starter livet til en kongle? – Planetringen Barnehage
Blogg – Ugletårnet – Hvordan tegner vi livet til en kongle? – Planetringen Barnehage
Guttene blir entusiastisk av oppgaven og møter den med et «Jaaa»
Neste dag skal de ta fatt på leira. Begge ønsker å ha med seg en venn. Med hver sin venn ved siden av seg, griper de leira med hendene sine. De velger å ha tegningene sine med. Praten går aktivt rundt røttene som gjør at treet kan stå. Tankene rundt fundamentet med en god og stødig rot, kommer tydelig frem. Leira gir utfordringer ved at den bøyer seg. Rota får mer og mer leire, helt til stammen står. Barna går videre som i en lek. Blader formes og presses på, kongler lages og omgis etterhvert av ekorn, mens vannet renner rundt treet. Vi opplever at barna befinner seg en plass mellom fantasi og vitenskap.
Etter øyeblikket på tur (se blogginnlegg: https://planetringenbarnehage.no/ugletarnet/hvordan-starter-livet-til-en-kongle/2023/ «Hvordan starter livet til en kongle?»), snakket vi i gruppa om hvordan vi kan gjenskape vår erfaring med livet til kongler i Ugletårnet. Hvordan starter livet til en kongle og hvordan tegner vi det? Barna hadde lyst til å tegne en kvist som har kongler som er nyfødt og et kvist med kongler som er voksen, akkurat som kvistene de hadde funnet på tur.
En voksen legger til rette for en tegnestund med blyanter, tusjer, kongler og ark. Pedagogen og barna ser tilbake på bildene de tok når vi var på tur. De støtter hverandre i tegneprosessen og har en samtale om forskjellen mellom en nyfødt og en voksen kongle. De deler med hverandre kunnskap de har om kongler og trær.
Når pedagoger legge til rette for aktiviteter i prosessen, setter de noen rammer. Pedagogen bestemte farger på tusjer og blyanter på forhånd og pedagogen skapte stemning med kongler, kvister med kongler og bilder fra turen. Når vi setter de rette rammene rundt aktiviteter, skaper vi muligheter for barna til å utdype og dele erfaringer de har. Materialer barna møter har en stor innvirkning på hva slags erfaringer barna deler med hverandre.
