I oppstarten på Stjerne er det viktig å skape gode møteplasser der barna får bli kjent og blir trygge på hverandre.
«Barn søker naturlig mot hverandre. De er opptatt av andre barn og voksne. De lærer av hverandre når de speiler, imiterer og gjentar hverandres handlinger. Vi kan si at de næres av hverandres forståelse, og sammen utvikler de ny innsikt som kan bli til felles læreprosesser.»(A. Kjær,Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s. 24).
I løpet av forsommeren har vi pratet mye om hva som skal skje videre med flyet vårt når Kometene skal over til Ugletårnet. I gjentatte refleksjoner mellom barn og pedagoger, barna seg imellom og pedagog til pedagog var det en enighet om at flyet måtte få komme ut.
«Da bli det gøyere å fly».
«Da kan det fly på orntlig».
«Da kan vi fly på ekte».
«Vi må ta flyet ut så vi kan jobbe mere med det».
«Vi må gjør nå med vingan hvis flyet ska fly på ordentlig».
Det diskuteres om vingene skal bevege seg/ flakse eller om de skal være i ro. To av barna begynner å bevege seg rundt i rommet med armene ut, en med bevegelige armer og en med armene i ro.
Mandag samler vi oss rundt flyet og reflekterer rundt hva vi gjør nå. Utgangspunktet er at vi skal ta det med ut, men hvordan?
– «Vi kan bare åpne hele døran på begge sidan, så bli det stort»
– «Vi kan mål flyet først»
Flyet er festet med tråder og vi bestemmer oss for å teste ut om flyet kan holde seg opp uten dem. Vi kan se en spenning i gruppa, en tripper, en holder seg på hodet og en holder hånda på munnen, noen hyler.
Første tråd går og flyet står, andre tråd blir klipt og flyet står fortsatt. Idet trådene bak på flyet klippes, begynner det å skje noe. Noen roper, noen hyler og noen løper mot flyet idet det begynner å falle mot den ene siden. Etterhvert er 10 barn inni flyet der det hyles og skrikes.
Det hele tar en helt annen vending enn vi hadde forutsett.
En tar jobben som flyvertinne og prøver å «redde» folk ut fra flyet, men det hyles og skrikes, noen har lagt seg ned…Er de skadet tro? En blir brannmann og tar oppgaven med å holde flyet oppe og en tar ansvar for å redde ut styrespaken og styrepanelet.
«Strømmen går, det bli mørkt, vi må finn veien ut», er det en som roper.»
Etterhvert blir de «skadde» dratt ut og sendt på «sykestua» for røntgen, reparasjon av bruddskader her og der og bandasjering.
Alice Kjær sier at pedagogene ikke skal legge for mange langtidsplaner. Det kan trekke energien ut av prosessarbeidet, og det kan spenne ben for barnas perspektiver, tanker og spørsmål(A.Kjær, Prosjektarbeid i barnehagen, s.45).
Det er denne avslutningen på flyprosessen et godt eksempel på. Vi hadde en helt annen tanke om veien videre. Flyet skulle ut og følge oss videre til Ugletårnet dersom det gikk, men slik ble det ikke.
Avskjeden med flyet ble annerledes enn vi så for oss. Det ble dramatikk, spenning, vemodig, trist, men samtidig opplevde vi et fellesskap i gruppa. Barna samlet seg, fikk en felles opplevelse og på sitt vis, en verdig avslutning på vår lange flyprosess.
«Prosessorientert arbeid er en undersøkende pedagogisk tenkemåte og praksis og som baserer seg på en holdning om at læring skjer når barnet får være aktivt og deltagende.
I prosessarbeid er det barnet som driver prosessen fremover med støtte og tilrettelegging fra omgivelsene. Pedagogisk dokumentasjon blir verktøyet vi bruker til å fange opp og finne måter å gå videre på.» (Årsplan, Planetringen barnehage)
Jorda ute er preppa og klar men ennå er det litt tidlig å så direkte ute. Noe skal forkultiveres og det starter vi med nå.
Sukkererter og gresskar er det lurt å legge i vann døgnet før, så vi samlet oss og gjorde dette før helgen. Blomkarse er sikkert lurt å legge i vann også tenkte vi… så de fikk også en krukke med vann.
Etter et døgn samlet vi oss igjen for å se på frøene, og for å snakke om hva vi skulle gjøre med dem.
«Det lukte nå av dem» sa et av barna.
«Ka lukte det»?
Det var ulike tanker om hva det luktet.
Sukkerertene luktet sjø, fjære og basseng, mens blomkarsen luktet blandet annet kattemat, solkrem og tiss. Gresskarfrøene luktet det bare vann av.
Frøene ble sådd i potter med jord og vannet. Så venter vi spent på hva som skjer videre.
«Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen»(Rammeplan, 2017).
Når snøen smelter og jorda tiner ser vi de første tegnene til liv i permakassene og blomsterbedene våre. Små grønne jordbærblader stikker opp av jorda, og urtene har også kommet med små museører.
Planlegging av hva som skal såes og hvor det skal stå er for lengst klar, og nå kan vi endelig starte å forberede jorda.
Jordbærplantene skal flyttes til Ugletårnet, så de graver vi opp og planter i potter i påvente av nytt tilholdssted der.
Jorden vendes og ugress fjernes. Små løvetannblader har utrolig lange røtter!
«Vi årne så frøan ska trives her og at dem ska ha det fint».
Urtene må smakes og luktes på. Hva er det som kommer opp av jorda her? Vi gnir urtene mellom fingrene og lukter.
