I dag har vi plantet ut vårblomster i krukker.
Vi ser på, lukter på, kjenner forsiktig på med fingrene. Lærer å ta vare på, være forsiktige med…
«Lukter godt».
«Det e vann nedi».
«Lilla».
«Rosa».
Flere barn kommer til, og den som holder vasen med små rosa nellik holder de frem så vennen også får lukte.
Skogens skatter inviterer til undring og vitebegjerlighet hos barna.
En kvist med brune skudd skaper spørsmål rundt en kongles liv:
«Det her trur æ e en babykongle, se det e små kongla her», sier et barn.
«Æ lure på kordan dæm ser ut når dæm bli større og større og større».
«Sånn bli det når det bli voksen. Når treet blir voksen ja», sier et annet barn og strekker frem en grankvist.
To barn er straks i en diskusjon der tanker deles, uenigheter møtes og spørsmål dukker opp.
Miljøet vi er i, plassen vi er på og materialet vi møter, påvirker våre tanker, hvilken kunnskap vi tilegner oss og har stor betydning for vår læringsprosess.
Som pedagog er det viktig å ha øyne og ører åpne i de små «mikroøyeblikkene» som skjer i den daglige virksomheten. Det er da vi oppdager barns strategier for å tilegne seg kunnskap, noe som også er en viktig del av prosessen vi er i.
Vi feirer alle 5-åringer i Ugletårnet.
En av barna laget en bløtkake av snø og 5 pinner til alle ungene og det føres til en felles samtale. Til fruktmåltidet synger vi en «Happy Birthday bursdagssangen» til matsang. Denne dagen snakker vi om når barna har bursdag. Hvem er 5 år og hvem skal bli 6 år først? Noen av barna vet når de har bursdag, mens andre ikke vet. Alle barna får lekse der dre skal finne ut når de har bursdag.
Dagen etter er alle barna ivrig med å fortelle hverandre når de har bursdag, vi lager lapper til alle barna med navnet på den ene siden og bursdagsdato på den andre.
I dag besøkte vi «treet som falt» igjen. Vi har tenkt og tegnet mye om treet siden sist, og det var fint å sees igjen!
Etter lunsj kom det ene etter det andre nye barnet på besøk. Det var forunderlige barn vi aldri hadde sett før med grønt paljetthår, gullhår, rosa hår og blått blomstrete hår. De hadde pyntet seg med vakre klær og fortalte andektig at de gikk på ungdomsskolen i 10.klasse og var på besøk i barnehagen vår.
Vi ønsket dem velkommen som vi gjør med alle våre gjester, og sa at her på komet er det mange venner de kan være sammen med. Vi inviterte de til å se på bildet av «treet som falt» og tegne det, for de hadde jo aldri sett det før! De sa at de tegnet mye på skolen og kunne godt tegne med oss og vise oss hvordan ungdommer kan tegne når de skal lage greiner.
Er du større enn seg selv, kanskje? skrev Inger Hagerup om mauren.
Ja, det er vi iblant, sier vi. I dag var vi det!