Før vi starter prosessen med karnevalsforberedelser er det naturlig å se tilbake på hva vi har holdt på med gjennom høsten og vinteren. «Treet vårt» har vært med oss siden august og i dokumentasjon ser vi at treet har vært sentralt for oss. Vi velger å hente fram filmer og bilder av prosessen med treet og ta et tilbakeblikk sammen med barna. Hva er det med treet som har vakt interesse hos barna? Treet i seg selv? Bladene? Greinene? Barken? Hvorfor har treet blitt så viktig for oss? Er det fellesskapet vi opplevde da vi hentet inn treet?
Dialogen er både rik og utfordrende. Det er mange nyanser.
Vi ser ut av vinduet på løvskog ved veien inn til barnehagen. Det er vind ute, trærne beveger seg « lever trærne?» spør en av pedagogene.
«Nei, de har ikke øyne» men når det er vind ser de ut som mennesker. Vinden blåser sånn at de beveger seg» sier A
S « ja, de lever fordi at de beveger seg når vinden kommer»
J « nei, de kan ikke snakk…. Vinden blæs dæm men de blæs ikke bort»
E « lever ikke»
Lever denne saksen? E «nei» A»jo, når vi gjør sånn ( beveger saksen) « nå lever saksen»
Pedagogene tar frem en hendelse fra i høst. « treet som lå» der samtalen handlet om levende eller dødt. Et av barna så ikke noe sagflis under treet og tenkte dermed at treet var levende.
Bevegelse, øye, kan snakke, om de kan blåse bort, sagflis… Hva er det som gjør at trær lever eller ikke lever?
I flere hendelser merker vi at barna er opptatt av liv og død. Vi er interessert i hvordan barna tenker, ikke å sjekke om de har forstått det «riktige».
Vi syns det er både motiverende, interessant og utviklende å følge med i samfunnsdebatter.
I vårt yrke har vi ulike fora der vi kan finne fagartikler og forskning som støtter opp om eller skaper dialog og refleksjon rundt yrket vårt og barn.
Vi vil gjerne dele noen av disse artiklene med dere. I dag blir det en artikkel fra en professor i sosialpsykologi. Vi håper å skape refleksjoner, dialog og nysgjerrighet.
Vi har jobbet med leira siden oppstart i august. Vi reflekterte mye over hvordan vi ville tilrettelegge og hva som var hensikten vår før vi startet arbeidet sammen med barna. Lenge satte vi av faste tidspunkt der vi jobbet i liten gruppe. Vi ønsket å gi dem mulighet til å bli kjent med leira som material gjennom å gi dem plass, ro og tid. To pedagoger var sammen med gruppa. En nær og støttende i arbeidet, den andre observerte og dokumenterte. Etter hver arbeidsøkt satte vi av tid til refleksjon og gjennomgang av dokumentasjon for de to pedagogene. Tanker og refleksjoner ble tatt med til gruppemøte der alle pedagogene på gruppa ble med i prosessen med å ta valg for veien videre. Målet vårt har hele tiden vært at leira skal bli et material som er tilgjengelig i rommet og likestilt med andre materialer.
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Kordan kan vi gå under jorda og under veien og toget?»Vi inviterte til tegning med tegneark i ulike tykkelser, myke gråblyanter og fargeblyanter.Barna ble tydelig inspirert av plassen under treet. De hentet blader og begynte å tegne med sine egne teknikker.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess. Læring skjer gjennom undring og refleksjon. Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).
