Stikkord: utforske

Kategorier
Komet

Ny fase i prosessen med strået

Gjennom høsten har vi på Komet blitt kjent med, laget ting med og brukt strå. Strået har vært med oss så mye at barna er oppmerksomme på strået, ulikhetene i hvert strå, det har vært en naturlig del av rommet og i tegningene.

Nå går vi inn i en ny fase i prosessen vår. Mens vi før jul kanskje har vært litt på overflaten av strået, ønsker vi et dypere dykk inn i strået. Hvordan kan vi gripe an det? Vi tar et tilbakeblikk gjennom dokumentasjonen og finner øyeblikk med mikroskopering og stråbilder som zoomes inn. Vi ser at barna er nysgjerrige på de nye verktøyene og de egenskaper det kan tilby. Hender som forstørrer bildet på skjermen, bilder av strå som forstørres på skjermen via et digitalt microskop. Det dukker opp strå som ser transparent ut, mønster og ulike farger. Det blir så annerledes enn det vi ser med det blotte øye. Vi tar et valg på at dette blir vår inngang til et dypere dykk inn i strået. Med oss i prosessen har vi barnetsynet vår:

«Alle barn er født med enorme og genuine ressurser. Hvert barn har sin egenart, sine følelser, sitt potensial og sin vekstrytme med uendelige utviklingsmuligheter. Barn har rett til å bli respektert og verdsatt ut fra sin individualitet.
Vi skal ha en åpen anerkjennelse av barns forskjellighet. Ulikhetene skal brukes som en ressurs inn i fellesskapet og være fundamentet til en demokratisk dannelse. Barna er aktivt deltagende i sitt eget liv og blir i relasjon med konteksten de er i eller møter. Barna har rett til høy kvalitet på konteksten sånn at den muliggjør deres potensialer.
For å realisere barns enorme potensial er fellesskapet uunnværlig og en forutsetning.»

Det betyr at, hvordan vi opprettholder interessen og nysgjerrigheten og utforsker, kan være ulikt avhengig av de ulike barna som møter strået, hvem som er sammen og hva øyet ser.

Vi dekker på inne på Naturrommet med strå og forskjellige forstørrelsesglass. Bordet er dekket med papir og blyanter er satt fram. Vi ønsker å legge tilrette for at de i tillegg til å snakke om det de ser, skal kunne tegne detaljer de oppdager i strået.

Hvilket strå er forstørret?
Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Jeg er havren

Vi samles på bjelkene og ser litt nærmere på havren, som en mor høstet for oss i høst.

Noen rister på strået,

«hør på lyden da»

Når vi undersøker det nærmere oppdages de små kornene inne i bjellene.

Små tenner biter i kornet,

«Det smake sukker«

« Synes det smake mel æ»

Det var mange som visste at vi kunne lage havregrøt av havren, men er det noe annet vi kan bruke havren til?

Kategorier
Komet

Strå gjennom kuleformet prisme

Gjennom et forstørrelsesglass blir strået veldig stort og ser ut som en pinne, men hvordan blir det gjennom en kuleformet prisme?

Begge disse verktøyene tas med til lysbordet med strå på.

«Her ser det ut som om strået e inni kula, sånn at vi ikke får det ut. Det ser nesten ut som en sopp».

«Her ser det ut som om det går an å ta strået inn og ut av kula».
«Se, som en øks»
Kategorier
Sol

Oppsummering Solgruppa

Tiden er inne for å oppsummere årets prosess på Solgruppa.

Med årets ord «gjenklanger» ble det på Solgruppa naturlig å tenke på naturen rundt oss.

I gjenklang med naturen. En toårings begeistring for bladet fra året før, til nye oppdagelser av insekter, småkryp.

Det å vise omsorg og empati for det skjøre livet i naturen.

Men hva har egentlig årets prosess handlet om? Vi pedagoger har observert og dokumentert for å forstå dybden i barnas interesse.

Det var, etter flere turer og utforskning av andre insekt, marihøna som ble den store felles interessen. Marihøna er et rolig, robust og utforskbart lite vesen med innbydende farger som vises godt. Det kan løftes på, går passe fort og kan flyge…

Marihøna engasjerte oss og ble broen til arbeid og dialog om varsomhet for naturen og empati for levende liv.

Er det å være som en marihøne? Å gå likt som en, eller å se ut som en?

Underveis i prosessen viser dokumentasjonen hvordan barna bruker sin egen kropp for å forstå og erfare marihøna.

I Husboka vår skriver vi om vårt kunnskapssyn: «Et kunnskapssyn der barna løfter sine spørsmål, hypoteser og ideer i et raust fellesskap».

Gløden i blikket når marihøna går på fingeren. Stemmen som blir lysere og mykere når gutten møter marihøna. Hvorfor blir stemmen myk og lysere når gutten møter marihøna? Hva skjer når gløden i blikket skapes? Hva er det de har opplevd som gir blikket gnist og glød?

De viser empati for det lille livet. De viser omsorg og varsomhet.

Vendepunktet i prosessen

Disse øyeblikkene er noe vi har snakket om, tenkt og reflektert over mye gjennom denne prosessen.

Hvordan disse bildene og øyeblikkene viser varsomheten med den forsiktige hånden som strekker seg mot marihøna på fingeren til en venn. Å holde frem sin egen hånd; instinktet for å vise omsorg og beskytte.

Dette er noe som sitter i barna og noe de viser ovenfor hverandre, omsorgen de har for hverandre, ordene de gir hverandre i glede, i trøst, i spenning og i øyeblikkene vi deler sammen.

De tar vare på hverandre med en hjelpende hånd, ett lyttende øre, gode ord, ett smil og ett «det er plass til deg her» .

Kategorier
Måne

Lekerytmer ute og inne

I høst opplevde vi ei gruppe som hadde behov for å finne ut av den nye barnehagehverdagen med flere nye pedagoger, færre voksne, nye rom, samt nytt og mer materiale tilgjengelig. I tillegg vekslet vi mellom utestart og innestart.

Med ulik struktur og ulik rytme annenhver uke (en uke med innestart og en uke med utestart), så vi etter hvordan barna fant en gjenklang i leiken sin disse ukene.

Dette førte oss inn i en refleksjon rundt rytme og videre til ordet «lekerytme». Vi trakk paralleller mellom «rytme» og «gjenklanger».

– Kan barna finne en rytme i leken sin?

– Kan vi se en rytme og en gjenklang i barnas lek disse ukene?

– Hvordan kan vi iscenesett slik at barna kan finne rytme i dagen sin?

– Hvorfor ser vi på rytme som så viktig?

Vi tenker at rytme i leiken er å finne tilbake til noe som er gjenkjennbart, noe barna kommer sammen om, noe som skaper et samhold, en felles interesse og noe som er mulig å utforske videre.

Hva så vi?

Vi så raskt at kula ble en metafor som skapte interesse og som åpnet for en felles utforskning hos mange barn. Kula var uforutsigbar, vi visste aldri hvor den havnet, vi møtte den i ulike størrelser, ulik tyngde og var laget i ulikt materiale, men den hadde behov for et materiale sammen med seg. Her kom rørene inn.

Med kula i sentrum ble det ute satt sammen rør i lange baner i skråninger, på levegg og i trappa. Inne ble høydeforskjellen på scenen brukt, benken på malerommet, paller og veggen med metallhyller. Barna skapte selv noe som kunne utforskes.

Vi så testing av fart, refleksjon rundt ulike kuler, store og små justeringer og beregning og av kulas treffpunkt. Vi hørte latter og så iver og spenning hos barna i leiken med kula i baner.