Kategorier
Måne

Lekerytme

Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?

Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.

Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.

«Vi liker å rulle!»

Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?

Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.

Kategorier
Måne

«Maskinen som tar bort alt skitne i barnehagen»

Hver dag kommer Hilde og Marit og vasker hos oss. Barna blir etterhvert godt kjent med dem, slår av en prat og viser interesse for det de gjør. Vi stopper litt opp i dagen vår, i leiken vår og hjelper til å ta bort ting som ligger på gulvet, vi observerer og følger med når de gjør vaskejobben i barnehagen vår.

I dag ble Månebarna interessert i gulvvaskemaskina. Hilde og Marit tar seg tid til å fortelle og møte spørsmålene som barna kommer med:

Ka e det der?

Ka e det under lokket der?

Her er det skittent vann

«Oi, det va skittent»

Her er det rent vann
Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Solgruppas inngang til gjenklanger

I det nye barnehageåret er det «gjenklanger» som er Planetringen barnehages prosess. På Sol valgte vi å billedliggjøre det som en paraply, der gjenklanger er det overordnede ordet. Det omfavner våre tanker som kommer under.

Vi har reflektert mye og lenge over hva vi legger i ordet.

Gjenklanger.

Hva betyr det? Hvilke tanker gir det oss? Hvordan bruke det i hverdagen?

Gjenklanger er ikke et ord vi bruker sammen med barna i hverdagen, men vi har det med oss i måten vi tenker og jobber på.

Gjenklanger kan være ekko, gjentakelse og noe vi får tilbake fra det vi sender ut.

Hvilke gjenklanger skapes i barnehagen? Hvilke gjenklanger tar barna med seg videre i livet etter endt barnehageliv?

Er alt i harmoni eller er det også dissonans?

Hvilke gjenklanger skaper dette?

Elena Maccaferri snakket på Reggio Emiliakonferansen i Trondheim om at vi er født med evnen til å være i gjenklang med hverandre. Hun sa at det å finne gjenklang med andre er blant det vanskeligste i livet.

Vi måtte tenke.

Hvem er så toåringen? Hva er i fokus i deres liv, i deres tanker og væremåte?

Toåringene er i sitt eget sentrum og sitt eget univers. De er kroppslig og har fokus på egen vilje og egne behov.

Hvordan kan vi bidra så toåringene får utvidet sitt univers?

Hvordan kan vi bidra til å utvikle gode og empatiske medborgere i et demokratisk samfunn for de som skal ta over verden etter oss?

Viktige stikkord ble empati, omsorg, samspill, respekt og demokrati, og vi tenkte at vi kunne begynne med livet rundt oss og med oss. Der vi er, og med det som skaper nysgjerrighet og begeistring i barnegruppa.

Vi ser at Solbarna har stor interesse for insekt og småkryp. Det er noe konkret som vi tenker er en flott inngang.

Rommet ble tilført nye materialer og møteplasser ble skapt.

Etter studiedagene møtes vi over nytt materiale, og vi er nysgjerrige på hvilke gjenklanger det gir i gruppa.

Kategorier
Planetringen Barnehage Stjerne

Hva kan et foreldremøte være?

I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.

Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.

Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.

På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.

Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.

Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»

De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.

En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….

Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.

Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.

De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.

Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.

I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.

Det ble løs prat, humor og latter.

Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?

Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?

Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.

De ville gjerne ha flere slike.

Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Treet som lå – sjokket

Spente og målrettet går vi opp bakken, over jordet før vi tar fatt på siste bakken som leder oss under gjerde. På avstand kan vi se furutreets plass. Noen springer mot treet vårt…så kommer sjokket, overraskelsen eller forskrekkelsen «treet er ødelagt» «treet er borte» flere kommer frem til området…..ivrige stemmer møter vennene som kommer med innspill om hva som er skjedd.

«Kanskje har det vært en jeger her»

«Kanskje det er bonden som har saga det ned?»

Forbauselsen over hva som møter oss lokker frem mange følelser:

«Jeg får vondt i hjertet mitt!»

«Jeg blir nesten lei meg.»

«Hjertet mitt er knust»

Etter «sjokket» har lagt seg samler vi spor etter treet vårt for å ta med tilbake til barnehagen.

Vi finner de røde eller rosa blomstrende konglene vi har vært på utkikk etter. De vokste sammen på samme grein.

Vi oppdager mye sagflis på bakken der treet har vært. Hva betyr det? Sagflis har barna knyttet til liv eller død for trær tidligere.