Å sette seg i gjenklang med noen er en aktiv handling. Vi erfarer gang på gang at det er aktivitetene som er det viktigste for å skape en relasjon til noe.
Stikkord: levende
Kategorier
De små krypene og insektene
Vi møter de hver vår, sommer og høst, de små, men så spennende krypene og insektene.
Noen synes det er morsomt å finne mange, mens andre studerer hvert enkelt kryp. Barna får mulighet til å bruke forstørrelsesglass til å studere dem endra bedre og til å få se på alle detaljer.
De insekter blir til en samlingsplass og vi stiller hverandre spørsmål: Hvem er egentlig markene og sneglene? Kan de føle som oss? Kan de bli lei seg som oss? Kan de få vondt? Kan de bli glad? Hvor bor de? Er markene forskjellig? Hva spiser de?
Insekter har mange forskjellige farger, måter å bevege seg på, størrelse og fasonge. Noen ser kanskje litt skumle ut, andre kjennes kanskje glatt og klissete. Barna blir kjent med naturens mangfold.
Det er mange innganger som gir mulighet til å snakke om empati til livet rundt oss. Vi tar med oss dette til samtale når vi møtes på bjelkene inne. Hvordan kan vi være sammen med insekter? Hva liker insekter at vi gjør med dem? Liker de å bli kastet rundt?
«Jorda e stor»
I dag tok vi en annen retning i Malvik en vi vanligvis pleier. Vi bor i Malvik kommune, en kommune med variert natur, mange ulike ressurser og kulturlandskap med lang historie. Med innfødt guide ble vi kjent med noen stedsnavn og historien til noen gårder og til kirkestua ved kirka.
På kirkegården dukker det opp mange spørsmål og tanker. Vi ser gravsteinen til noen som har ligget der lenge og noen som har dødd nylig. Noen har levd lenge og noen har levd kort. Barna snakker om at det er så mange som har dødd og ligger der.
«Vi må pass på å ikke gå i trafikken!»
Vi kjenner at det hersker en stemning av undring andektighet.
Plutselig skjedde det noe! En fugl krasjet i vinduet på Stjerne! Den ble liggende på bakken.
«Rører den på seg?»
«Puster den?»
«Fugl, fugl, vi vil ikke at du ska dø!»
«Jeg ser at den er rød, er det en dompap?»
Etter en stund kryper den under blomsterkassa.
«Kan dere se den? Den ligger bakom her!»
«Gjemmer den seg?»
«Vi må passe på den! Kanskje den er skada.»
«Jeg ser at den rører på seg, så da lever den!»
Etter en stund flyr den noen meter og begynner å hoppe rundt. Vi gir den litt plass og prøver å ikke skremme den. Vi tester ut den fine hoppeteknikken til fuglen, og hopper på tærne.»
Fuglen drikker litt vann, gnager litt på et skudd på treet, og så flyr den til slutt avgårde mot Ugletårnet. Barna jubler høyt:
«Hurra! Du klarte det! Bra jobba!»
I fruktmåltidet ser måne og komet i fugleboka og vi forteller eventyret om da det krasjet en fugl i vinduet til barnehagen.
Vi syns den ligner på en dompap, men vi er ikke helt sikre. Er det noen av dere som vet?
Hvis vi møter fuglen igjen, vil barna si:
«Kan du sende flere dompaper til oss?»
«Finn så mange marker du bare orker!»
«Du må ikke fly i søvne, da kan du kræsje i vinduet!»
Kategorier
Treet som lå – sjokket
Spente og målrettet går vi opp bakken, over jordet før vi tar fatt på siste bakken som leder oss under gjerde. På avstand kan vi se furutreets plass. Noen springer mot treet vårt…så kommer sjokket, overraskelsen eller forskrekkelsen «treet er ødelagt» «treet er borte» flere kommer frem til området…..ivrige stemmer møter vennene som kommer med innspill om hva som er skjedd.
«Kanskje har det vært en jeger her»
«Kanskje det er bonden som har saga det ned?»
Forbauselsen over hva som møter oss lokker frem mange følelser:
«Jeg får vondt i hjertet mitt!»
«Jeg blir nesten lei meg.»
«Hjertet mitt er knust»
Etter «sjokket» har lagt seg samler vi spor etter treet vårt for å ta med tilbake til barnehagen.
Vi finner de røde eller rosa blomstrende konglene vi har vært på utkikk etter. De vokste sammen på samme grein.
Vi oppdager mye sagflis på bakken der treet har vært. Hva betyr det? Sagflis har barna knyttet til liv eller død for trær tidligere.
